Yogainspirasjon

Noe av det beste med ferie er tiden til å lese et nytt blad fra første til siste side, uten andre avbrudd enn å skifte sittestilling.

Jeg abonnerer på iForm, har gjort det siden januar, men rekker sjelden å virkelig lese det. Jeg har faktisk ganske mange eksemplarer liggende i plasten enda, fra tidligere i vår og sommer.

Denne morgenen hadde jeg altså flaks, og det viste seg at det som lå i postkassa mi  hadde noen go’biter på lur. Det var mange oppskrifter på omeletter, og jeg har akkurat fått helt ferske egg fra en hønefyr i nærheten. Det var mye annet stas å lese om også, men det beste var nok likevel stykket om å trene yoga i naturen. Jeg ble skikkelig inspirert til å ta turen opp i skauen i kveldinga. Jeg er så glad for at jeg ble med på yogakurs i vår, det har lært meg mye om meg sjøl.

Vi kan herje, hyle, svette, presse, danse, løpe, hoppe og sprette. Hele dagen, om vi vil, og har energi nok. Men det er lite som gjenskaper balanse, som yoga.

Med ro, smil, luft og innadvendt fokus kjenner i hvert fall jeg at det setter prikken over i’en på mitt prosjekt #Sunnkropp. Det minner meg på helheten i alt jeg gjør. Viktigheten av å lytte fremfor å rope, og å lytte til kroppen.

IMG_20160801_112900-COLLAGE

Jeg har akkurat meldt meg på nytt treningssenter, først og fremst av den grunn at de har veldig bra tilbud for yogatimer. Nå viser det seg at det er en del andre tilbud der også, som gjerne finnes på litt større steder. Jeg har fått timer med Maren, som er styrkeløfter, motivator og pådriver. Hun har ferie nå, men hun etterlot meg med et program. Min oppgave er å knuse de øvelsene til hun er tilbake.

Kanskje jeg skal ta turen ned dit i dag, og gjøre en innsats? Tabataterror hos Herr og Fru Tigts etterpå, og så avslutte med yoga til kvelds?

Eller. Det ser litt mye ut. Jeg tenker det greier seg med tabata og yoga i dag, og så tar jeg heller en tur ned på Stamina i morgen formiddag.

Det var en god deal.

Nytt angrep av terrortabata!

Etter å ha vært bortreist en uke, var det på tide å oppsøke en plen nær meg for trening i går kveld. Jeg har forstått at det er flere enn meg som får abstinenser om det går for lang tid, så jeg dro hjem til de jeg heretter vil kalle Herr og Fru Tights.

Frua i huset har jo vært med lenge nå, og er lett å dra opp. Faktisk er hun gjerne klar FØR meg. Det ekstraordinære igår, var at selveste husbonden ble med! Det tok litt tid å overbevise, og den første runden satt han bare og så på fra verandaen. Men så ble han plutselig borte, og kom tilbake i tights!

Så der var vi, tre voksne og en tenåring, som kasta oss rundt på plenen til musikk, der vi hadde både utfall og burpees og alle de andre øvelsene.  Siden jeg fortsatt ikke har funnet en annen musikk, måtte vi ha ni tabataøvelser her også. Det ble noe Herr Tights kalte MotjukkJenny. Du kan jo tenke på hvilken øvelse det var.

Vi tok planken som en bonus til slutt, men da var vi så slitne at vi klarte bare ett minutt. -Enda målet var 90 sekunder. Rart, hvor lenge et halvt minutt egentlig ER.

Jeg fikk servert en shake, før jeg dro fornøyd hjem.  Til uka blir det nye plener..

IMG_20160730_213659 (1)

 

Ambulerende tabatalag

En fiks idé

IMG_20160705_141454I formiddag følte jeg meg rastløs, ville ha med meg noen av tjuvstarterne til 24Fitcamp for å ta en runde med tabata på en eller annens plen. -Ikke min, såklart, for den har noen glemt å Fortsett å lese Ambulerende tabatalag

Hurra for Hege!

Jeg lå på sofaen og siste smågodt, klarte ikke å holde øynene åpne i dag, var helt pumpa etter en lang helg med merkelige døgnrytmer og matvaner.
-Det tar på med konfirmantforberedelser..


Dårlig samvittighet, fordi det er mandag.

Den dagen vi trener tabata etter jobb og bakkeløpstrening på kvelden. Denne mandagen sovnet jeg på personalrommet istedenfor å mase rundt med tabatastemme, og Hege forsto at det ikke var noe vits i å skifte til treningstights.
 
Hadde meldt meg på motbakketreninga i Hokksund, men skjønte at jeg like godt kunne avbestille den timen. Jeg brukte mesteparten av tiden hjemme på å kjefte på gutta, før jeg fikk i meg litt middag, og slokna på sofaen med godispåsan i hånda. Som en dranker med spritflaske..
Heldigvis har gode rutiner festa seg hos Hege, så hun tok ansvar og kjørte til Skotselva. Ferdig skiftet, klar for å svette seg gjennom fire runder med helvete med meg, sto hun i døra og lurte på om jeg var klar.. 
Alle tomlene i verden, opp for Hege!
Jeg vet med sikkerhet at det ikke hadde blitt trening i dag, om ikke hun hadde dukket opp.
hallstrekk

Kvinne søker Kondis

Det som ikke dreper deg…

Jeg har snakket med folk som har greie på ting. Og de mener grunnen til at jeg hater kondistrening er at jeg virkelig trenger nettopp det. Jeg syns liksom det er mulig å gjennomføre 20 sekunder i tabata, men høy puls over lengre tid… -Nei, det….

Så i går utfordret jeg min kondisvegring, og jeg fikke se livet passere i revy flere ganger. Nesten som kino, bare litt mer pes.

Bakkeløp, trening i oppoverbakke med intervaller 4×4.

IMG_20160412_134626Vi parkerte ved Hoensmarka. Det var X på lårene, vannflasker og pulsklokker, freshe trøyer i knall rosa og fersken over alt. Og blide fjes. Enda de hadde vært med før. -Så jeg tenkte det var gjennomførbart. Jeg tror ikke jeg har X på låret, men jeg har skaffet meg en M (!) innvendig på tightsen, så jeg er kry uansett.

Den første (og kanskje største) utfordringa var at vi skulle starte i lett jogg bort til toppen ev en mørnarbakke. For meg finnes ikke noe sånt som lett jogg. Jovisst går det sakte, hvis det er sånn man regner ut om det er lett eller ikke. Men for meg var det i aller høyeste tung jogg.

Jeg startet med de andre, merket at den ene etter den andre seig forbi, og det ble flere og flere rosa rygger å følge. Til slutt så jeg den knallrosa og ferskenfargete horden forsvinne rundt en sving, og skogen var min, alene.

Det susa i ørene, sved under tenna og i brystet, og vi var bare i oppvarminga. Men jeg juksa ikke. Ikke en gang etter at ingen lenger kunne se meg om de snudde seg. Jeg fortsatte i min lette elefantjogg.

Framme ved toppen av bakken la alle fra seg vannflasker, og så gikk vi ned hele veien til bunnen. Derfra skulle vi løpe (!) opp på fire minutter (eller gå så langt vi kom på fire minutter). Så skulle vi gjenta prosessen til vi stupte. Altså fire ganger.

Jeg orker ikke fortelle detaljer. Men jeg døde i hvert fall ikke. Så da bør hvilepulsen min være på vei nedover. Slik det er nå er den for høy. Og hvor rart det enn virker kommer jeg til å gjøre det igjen.

Ikke den smarteste løsningen..

Dagen i går ble for fullstappet. Jeg trodde liksom ikke det skulle bli så ille. Tabata på jobben med Hege gikk greit, selv om vi var dyvåte av svette etterpå. Da jeg kom hjem bestemte vi oss for å brågrille middagen, bare en time før bakkeløptrening..

Og så jeg, som vanligvis pleier å ta bare en shake før trening.. Det kjentes godt at jeg hadde kotelett istedenfor, for å si det sånn. Nå skal det vare sagt at jeg sikkert ikke ville vært raskere ellers, men jeg ville i hvert fall følt meg raskere.

Det ble tabata, bakkeløp og yoga samme dag. Mør i kroppen karet jeg meg i dusjen og lot ungene seile sin egen sjø så jeg fikk lagt meg.

Med vått hår.

1461907600037

Hva var det vi akkurat gjorde?

En fantastisk treningsøkt, der vi først prøvde en app med sju minutters intervalltrening, som sikkert flere har prøvd før oss. Det var litt hardere enn tabata, i og med at intervallene varte i tretti sekunder istedenfor tjue. Så fikk vi den ville(!) ideen å ta et par tabatarunder med tretti sekunders intervaller, bare for å se om vi klarte det..


Det vil si at vi har trent jumping jacks, pushups, ulike planker, knebøy, kneløft, sitte mot vegg, situps, rygghev, climbs, burpees, nå gåre i surr, jeg husker ikke alt.

Vi klarte det, med et lite skrik. Og avslutta med yogaøvelser etterpå. Fy flate, vi er neimen ikke så verst!

Belønninga var en proteinshake som smaker eple og kanel, jeg elsker den.

Da kan jeg si vi har både most muskler og reparert muskler, eller?

Ta (ba) Ta!

12914905_1116801618370987_1705060283_o

Rynkene …

20160314_221546De kommer mer til sin rett nå

Det er mange fine sider ved å få en sunnere kropp. Rynkene er ikke en av dem. Til og med panna har tydelige streker. Men det får værra greit. Det er ikke like lett å holde skinnet stramt lenger. Jeg har forresten alltid sagt at jeg er glad i rynkene mine, for de forteller om livet jeg har levd. Jeg skal nok klare å venne meg til dem.

I dag har det blitt både dans, tabata og yoga!

Med fare for å høres helt fanatisk ut… Jeg har bestemt meg for å prøve ut all mulig aktivitet, og melde meg på det meste, til jeg finner ut hvilke former som passer aller best for meg. Siden jeg er musikklærer også har jeg en unik mulighet til aktivitet når niendeklassingene har om folkemusikk fra Norge og andre kulturer. Vi må jo prøve, ikke sant! Så i dag har vi danset engelsk jig, linedance, treklappdans og reinlender. Glad jeg hadde en ekstra trøye i skuffen, for å si det sånn…

hallstrekkNoen av kollegene  mine er så sporty! De stiller til og med opp i olabukser når jeg drar på innsamlingsrunde for å få med treningskompiser etter jobb. I dag var vi fire stykker i musikkrommet etter at elevene hadde gått hjem, og vi holdt på til svetten haglet og pusten ble borte. Tussi var godt forberedt, og hadde til og med pakka med seg treningstøy i dag! Hun har virkelig satt inn racergearet! Det er spennende å se den motivasjonen!!! Heia deg, Tussi!!!!

Jeg har skrevet tabata-øvelsene på et digert ark, så setter vi igang. 20:10 x 8, 1 min pause. Det er én tabatarunde. Vi skal ha fire. Musikk, nedtelling, heiarop. Vi gir jernet! Etterpå bruker vi god tid på å strekke, og så får vi i oss enten en shake eller noe annet med protein innen et kvarter. Jeg pleier alltid å ta en shake, for jeg har merket at den er bra for meg.

Yogaen i dag var yin yoga på salto. UnniPunni, Karianne og jeg. Og søtten andre. Den yogaen er visst veldig populær. Forståelig. Jeg har litt tungt for det noen ganger, og bruker litt tid på å finne meg til rette i posisjonene. I yin yoga bruker vi flere minutter i hver posisjon, så det er mulig selv for meg å få noe ut av det. Jeg er veldig glad for at jeg tar det kurset hos Inger også, for da blir jeg tryggere.

Kveldsmat med femtenåringen, te og dusj.

Så blire natta.

Savner Kaptein litt. Håper vi rekker middag sammen i morgen.

Ti uker

Etter ti uker har det skjedd endringer i kroppen min.

sunnkropp bilderMest på innsiden, i forbindelse med fokus og innstilling. Men det syns ikke på bilder og målebånd. For eksempel er det vanskelig å vise effekten av yoga på bildene mine. Det bare kjenner jeg. Det syns ikke at jeg er mindre kortpustet, at jeg syns det er lettere å sovne om kvelden, at jeg ikke har vondt i ryggen.

Kroppen min er fortsatt treogførr, og jeg ser jo at huden (særlig på låra) er mindre elastisk. Men tanken er, siden jeg er laget optimistisk, at huden vi samle seg mer etter hvert som den er vant til å bruke de musklene fast. Og om det skulle slå helt feil ut, så har vi jo klær.

Og apropos klær!

12476621_1103180756399740_805054629_o 12516841_1103180983066384_1319794853_oUnniPunni og jeg var på senteret i går. Veldig dumt, den dagen lønninga kommer… Men jeg kjøpte meg en herlig grå jakke, i så mykt skinn at det kunne vært brukt til hansker! Og den har en størrelse jeg bare måtte blunke litt av.. Det er lenge siden jeg kunne bruke 40 i jakke, for å være ærlig.. Og for å toppa heile driden kjøpte jeg en fotsid kjole til lillebrors bryllup… Og den var i …ja, det var nok en spesiell modell, og snittet var romslig.. men likevel… str.SMALL

Rett og slett i affekt kjøpte jeg meg da en ny serie med såpe, skrubb, olje, krem og stæsj til kroppen og spankulerte ut av senteret med hodet høyt over kroppen. Ny lipgloss hadde jeg også.

Det er gøy å se at små endringer over lengre tid virker bra for kroppen. Plutselig er det ikke like ille  gå inn i et prøverom som før. Jeg vet ikke hvordan kroppen vil se ut, eller hvor mye den vil veie. Det vil vise seg etter mye lenger tid, når den har stabilisert seg, og stoler på at jeg gir den oppmerksomhet og respekt.

Heia oss som gjør en innsats for #sunnkropp og #bedrehelse!

Vannpuls

Jeg må fortelle om vannpuls

Som en del av Prosjekt #sunnkropp har jeg bestemt meg for å være med på det meste av aktiviteter. Jeg vil ha mest mulig igjen for pengene på Salto, så jeg melder meg på ulike timer for å se om det er noe for meg. Noen spreke kolleger nevnte vannpuls, og de sa det var skikkelig tungt. Så jeg var forberedt. Jeg hadde til og med badedrakta på.

Vi skulle først løpe, framover, baklengs, sideveis. Og mellom hver løping skulle vi ta ti spensthopp i vannet. Det kan tenkes du syns det er helt greit. Men jeg ble i alle fall skikkelig andpusten. Da jeg sto og hang i rekkverket for å få igjen pusten, hørte jeg: Og så skal vi begynne å jobbe! Klokka på veggen viste at det bare var gått ti minutter, og det var over en halvtime igjen!

Det var styrkeøvelser som intervalltrening, som en Tabata i vann.

Jeg hørte stemmen til tabatamannen inne i musikken, og jeg kjente igjen nedtellingen og klokka. Jo, det var tabata. Øvelsene var tøffe. Har du prøvd å ha helt strake bein som du sakser under vann? Eller gjøre climbs under vann? Ikke? Nei, da skal du i hvert fall ikke le om jeg sier at jeg ble helt gåen! Det svei i låra og armene, etter som hvilke øvelser vi skulle gjøre. Jeg husker ikke alle nå. Det kommer etter hvert.

Vi hadde i hvert fall ikke hodet under vann..

Det sto i forklaringa at alt foregår med hodet over vann. Greit å vite, siden jeg bruker briller eller linser. Jeg valgte briller, for linsene lager gjerne skikkelig trøbbel om det kommer litt vannsprut. Lurt valg. For der vi skulle sykle under vann, først rolig, og så superfort, raste vannet rundt! Det var brillene som tok av for det som ikke havna inni nesa. Der har jeg igjen for å ha en litt kort oppstoppernese med digre nesebor. Men den ene øvelsen var den eneste jeg mente var ubehagelig (hvis vi ikke regner med smerten i brennende muskler), så jeg ble ikke skremt fra å prøve igjen.

Låra var som betongrør!

Da vi endelig var ferdige, skulle vi opp av vannet. UnniPunni og jeg hadde meldt oss på medisinsk yoga etterpå, så vi kunne ikke somle. Det gikk fint, helt til jeg skulle ta noen skritt på land. Kroppen hadde lyst til å synke sammen på gulvet, det virket ikke som om det var en eneste kraft igjen i beina mine! Støttet til veggen klarte jeg likevel å komme meg i dusjen. Og sakte gikk følelsen i beina over til å bli gjenkjennbart sliten.

2016-03-03 20.08.48Det måtte selvsagt dokumenteres.

Jeg velger å si det var Unni som var så skjelven på henda at bildene ble så uklare. Sannheten er egentlig at alle bildene der jeg syns bedre var så vederstyggelige at jeg valgte å ta det mest uklare av dem. Bildet er tatt mellom vannpuls og yoga. Og jeg mener det er mulig å se at jeg har blitt litt smalere på bildet. Jeg vet det ikke var derfor jeg startet med Prosjekt #sunnkropp i første omgang. Men det er en veldig hyggelig bonus.

Faktisk blir den bonusen til et helt eget innlegg… Fordi jeg er fortsatt nestenstum etter gårsdagens oppdagelse…

 

Dag 61 -Nå er det litt vanskelig

Første dag i vinterferien – Mandag

Jeg tenkte litt på det i forkant.. Lurte litt på hvordan det skulle gå med mine gode rutiner i kostholdet. Lange frokoster, en brødskive til for godt selskap.. Det gjør vel ingen ting, det er jo bare i dag.. Men jeg er fast bestemt på å være grei med detta vraket, få det på veien, kjøre noen sjarmøretapper. Så jeg kan ikke holde på med å spise meg stappmett.

2015-09-29 16.31.36Frokosten var så koselig. Det var tenåringer, en lånt hund, Kaptein Blikk og meg. Vi tente lys, hadde kaffe. Og god tid. Jeg tok den ekstra brødskiva, i tillegg til et egg og noen skiver med sognemorr. Altså, i tillegg. Og endte opp skikkelig mett.

Jeg tenkte at dagen var lang nok til å trene tabata før yogaen, så jeg brydde meg ikke mer om det. Så ville skjebnen at jeg skulle sveive innom ei lenge-siden-venninne på kaffe, og hun hadde pikekyss.. Sånne hvite og rosa marengser, som jeg jo ikke liker i det hele tatt. (for de av dere som ikke er norsklærere eller spesielt interesserte i virkemidler: dette var altså ironi). Jeg klarte meg med én. Men jeg var sulten i bilen, så jeg dro nedpå en sånn proteinbar. -Som fikk magen min til å slå kolbøtter, og jeg måtte løpe det jeg var god for da jeg fikk parkert hjemme. Etter en halvtime på do var jeg sulten igjen. Så jeg tok to digre brødskiver med banan og smør. Og et glass havremelk. Tenkte nok det kom til å holde en stund, men like etter var jeg sulten igjen. Dro på yoga, og kasta innpå en ny proteinbar i bilen på vei hjem.

Da jeg kom til Kopperud viste det seg at Kapteinen hadde rester fra laksemiddagen deres, som jeg fikk med meg hjem. Og da spiste jeg likegodt den rett før leggetid. Da jeg så meg i speilet under tannpussen, kunne jeg se magen stå rett ut under trøya..

For å si litt om den yogaen:

20150404_181802Den var som jeg trodde. Litt vanskelig, men utrolig fascinerende. Og deilig. Litt sånn god-vondt. Jeg greide å komme litt sent, så det var ikke særlig utstyr igjen til meg. Jeg fikk tak i en sånn pølle fra før krigen, som kan ha ligget lagret i kjelleren siden en gang på søttitallet. Det syns ikke akkurat utenpå, men den hadde en helt særegen lukt som jeg ikke vil glemme på en god stund. Jeg tror de har sånne liggende for at vi skal sørge for å ikke komme sent til timen. Jeg kommer i hvert fall tidligere neste gang!

Tegningen her er fra en hotelltur, der jeg oppdaget hvordan man faktisk ser ut i et badekar, i motsetning til hvordan men tenker det skal se ut.. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med yogaen..

Selve yogaen lærte meg litt om hvor store forskjeller jeg har fra høyre og venstre side, og hvor stiv jeg faktisk er i hoftebøyerne mine. Det var såpass at jeg glemte å puste noen ganger, og jeg var usikker på om jeg kom til å klappe sammen. Men jeg klarte meg, og er ganske stolt av det! Under avspenninga til slutt hadde jeg beina oppetter veggen, og pøllen langs ryggraden for å strekke ekstra i brystet. Det var skikkelig deilig!

Dyr jeg har vært i yin yoga: Katt, ku, bjørn.

Tidligere har jeg vært kobra, fisk, svane (eller var det due?) og hund. Med vekslende hell. Det begynner å gi en mening. På en måte.

Jeg hadde jo tenkt meg tabata før yogaen. Sendte til og med melding til UnniPunni for å få henne med. Men jeg ble hengende i stroppen her hjemme. Klesvask, rydding og et forsøk på å redde noen potteplanter tok fokus. Og så begynte jeg å pugge teksten til konserten.. Pokker, jeg hadde ikke trodd det var SÅ vanskelig å lære utenat en tekst jeg selv har laget! Vel, det er øving med jentene i dag. Jeg får håpe det sitter bedre etter noen runder med dem.

Tirsdag er en god dag for nye muligheter.

Kanskje jeg bare hadde litt høye tanker i forkant. Så i dag skal jeg sikte bittelitt lavere. Jeg skal starte med frokosten, for det var der det skar seg i går. Det holder med ei brødskive, Jane. Du trenger faktisk ikke mer til frokost.

Ta heller med deg litt niste.