I samme båt

Disse to, mine læremestere og lærlinger i livet.

De er som andre brødre, stort sett uenige om det meste. Det er ikke mye de unner hverandre til hverdags, og det flyr en del gjennom lufta under diskusjonene.

Men de har en ting til felles, som gjør at de innimellom står sammen som en enhet: Mamma. Dette lurvelevenet som elsker dem høyere enn alt, som kjører feil vei med bilen på ferie, som planlegger og bommer, som maser for å ha dem med på trening, som bryr seg med alt og ingenting.

De skjønte, da vi var på ferie, at de like godt kunne stupe inn i uka med en noenlunde positiv innstilling. Og de var med på ikke mindre enn fem kunstutstillinger og to gåturer. Begge forsto at feriebudsjettet var i laveste laget, så det ble ingen sure miner for alt vi ikke kjøpte.

Og det beste av alt, de kranglet nesten aldri.

IMG_20160728_172317

Bedre enn Pokemon?

Etter frokost, som andre ville kalt lunsj (du vet, klokker), dro vi avgårde for å besøke gromplassen ved Stavern. Selv om vi ofte har leid andre steder, har det vært Kjærstranda helt fra starten. Nostalgien minnet oss på at det er vårt tiende år her, og eldstemann gikk rett inn i Super’n for å kjøpe servelat og krabbesnøre.

IMG_20160728_153303-COLLAGE (1)

Femtenåringen hadde skoa i hånda og trasket rundt i sanda. Moder’n hadde kaffe og is på kafeterassen. Og han som blir søtten på søndag satt ytterst på moloen med krabbesnøre som ble robbet av en dykkende and.


Vi bestemte oss for å ta turen inn til Stavern, for å gå litt langs kyststien. Vi gikk innom minnehallen for falne sjøfarere, og vi gikk gjennom Fredriksvern festningsområde. Overalt møtte vi på folk med mobilen som styrepinne, der de lette etter Pokemon sine baller. Gutta Krutt ble med på fire kunstutstillinger, og Moder’n smilte digert på vei til isbaren. Jeg hadde laget baguetter til niste, som vi spiste i sola.

IMG_20160728_170648-COLLAGE


Hjemme igjen ble det surfing på nettet, på alle tre en stund, før Moder’n bestemte seg for en løpetur langs Kyststien igjen, den samme turen som sist, bare lenger.

Målet var å løpe mesteparten av veien.

Jeg parkerte ved Nalumstranda, tok til venstre, mot Rakke og Stavern. Jeg begynte å løpe sakte, veldig sakte. For jeg kjenner meg selv, og vet hvor lang tid jeg trenger for å bli varm. Men det gikk fortere enn første gangen, for jeg stoppet ikke for å ta bilder hele tiden. Etter en halvtime var jeg der jeg sist hadde snudd, så jeg bestemte meg for å fortsette til Gunserød gård. Jeg måtte ta av kyststien for å komme opp dit, men derfra og opp til hovedveien var også en fin opplevelse. Da jeg kom opp på asfalten igjen så jeg hvor kort avstand jeg egentlig hadde tilbakelagt. Jeg tror jeg var max ti-femten minutter på asfalt, før jeg kunne svinge ned mot Nalumstranda igjen.

Det var blitt en fin runde, som tok litt over en time.

IMG_20160728_202708-COLLAGE


Ok, det kan tenkes denne dagen virker litt i overkant bra. Men noen dager er rett og slett sånn. Det skal da nevnes, det også.

I morgen blir det Sverigetur. Mamma kommer nedover, og vi tar båten fra Sandefjord. Da må vi tidlig opp, som i skikkelig tidlig. Vi skal være i Sandefjord senest kl 9.00..

Når alt foregår i fart

Som kjent dro Fjortisen og jeg nedover E18 på søndag. Vi er kjent for å pakke raskt, når vi først reagerer, og innen vi sitter i bilen er det med både mat, drikke, håndklær, Fjortisens selfiestang, bluetooth høyttaler, diverse ladere og alt som ellers regnes som viktig på tur. Fortsett å lese Når alt foregår i fart

Forbikjøring på ferie

Fjortisen og jeg har reist på tur. En liten leilighet i vannkanten for Stavernsjuke mamma. Og en trådløs høyttaler for musikkavhengige fjortisen. Og spotify. FTW. (som betyr noe sånt: for moro skyld). Veien til Stavern er ikke fryktelig lang, men den foregår på E18.

Heldige er vi, som kan reise ut nå, og ikke var av dem som måtte stå i kø for å komme hjem. Så vi fresa nedover i SuperCorsa’n fra forrige årtusen (stemmer, 1993-modell) og konsentrerte oss om å holde fartsgrensa. Det er ikke bare, bare. For med skeiv forstilling og en egenvilje om å dra ut til høyre, pluss jevn risting i rattet var det faktisk klin umulig å holde bilen oppe i hundre og ti. Fortsett å lese Forbikjøring på ferie