Dag 16

7 hjelpemidler til å komme gjennom dag 16 i prosjekt #sunnkropp (det åttende er ikke til hjelp, mer til adspredelse)

Jeg har dagen helt for meg selv, jeg har sovet ut og drømt rare drømmer. Jeg har rukket å drikke kaffe med lillebror og tantefrø. Jeg har en massiv arbeidsinnsats foran meg, som jeg pleier ved disse tider. -Rart at karaktersettinga utsettes til siste åndedrag, hver gang. Neste termin skal jeg være ferdig før alle de andre!

Huset ser ut som om noen har flykta herfra i panikk, og kun etterlatt seg oppvask og klesvask. -Etter å ha dratt et dødt tre rundt omkring i huset, for deretter å ha knekt av noen kvister til å vispe suppa med. Men i løpet av det døgnet som kommer nå… Da skal jeg være ferdig!

Og jeg har en plan. Jeg vet nemlig at med riktig struktur kan jeg både gjøre ferdig skolearbeidet OG få en sunn dag.

Jeg skal bare IKKE se ut på det nydelige været, for da ryker planen min.

2016-01-16 14.25.20

Plan for dagen

  1. Ha nok ved til å fyre godt, hele dagen. Det kan fort bli hævvlint å sitte stille i timesvis, så det er bare å bære inn mer enn det jeg egentlig tror jeg trenger.2016-01-16 14.16.42
  2. Alt jeg trenger, innen rekkevidde. Vurderingsskjemaer, kaffe eller te, ullsokker og joggesko. Og stoppeklokke. Alle er like viktige for å holde meg til planen. De skal bare kontrolleres litt, så det ikke går i surr for meg.
    2016-01-16 14.09.27
  3. Sørg for å få bra næring som ikke tar vekk fokus. Jeg tyr til en blanding av knust blåbær og shakepulver, for da får jeg en slags sorbet, som lunsj. Jeg får brukt den gruelig smarte miksern min, og jeg kan spise med skje mens jeg jobber.
    2016-01-16 14.18.01
  4. Ha tørkestativene klare. Med det tårnet vi har av klesvask, kan det virke som en umulig oppgave å komme gjennom. Men det kan gå! Jeg har årelang erfaring i å hente inn igjen utsatt klesvask, og vet at det må skikkelige røsk til for å komme i mål.
    2016-01-16 14.56.24
  5. Finn en premie i boden. Jeg kjøpte en gang en diger ball, en sånn man trener med. Tenkte nok at den kom til å få svingt seg. Den holder nå veggen vekk fra varmtvannstanken inne i boden, men jeg skal ta sjansen på å ta den ut i en av pausene i dag. Takk til Cicilie som minnet meg på hvordan den kan brukes!
    2016-01-16 14.18.25
  6. Bruk stoppeklokka på mobilen, og følg den slavisk! Jeg satte min på 45 minutter, men ser nå (i en av pausene) at jeg gjerne kunne hatt lengre arbeidsøkter. Så etterpå blir den satt på halvannen time. Sørg for at alt som skal gjøres utenom arbeidet blir gjort i pausene, så konsentrasjonen holder.
  7. Bruk pausene effektivt til å få rørt på rævva! I min verden, som jeg sa, er det tårn av klesvask. Jeg rekker omtrent en maskin mellom hver pause. I tillegg har jeg fått i meg mat, henta ved og drikki kaffe med lillebror. Denne pausen skal brukes til en runde tabata, faktisk. For det har blitt mindre trening denne uka enn jeg hadde tenkt. Og denne tabataen kommer ikke som en bot for min dårlige samvittighet, for den tok jeg en prat med tidligere i uka. Nei, den kommer fordi jeg tror jeg vil ha bedre faglig fokus etterpå.
  8. Skjønn når det er nok. Tar meg et glass sherry til kvelden, tenker jeg. Slik som damer i min alder gjerne gjør. Jeg klapper meg på skuldra og tenker at dette går ikke så verst.
    2016-01-16 15.18.18

I morra er det veiing og måling igjen. Lykkeønsker kommer godt med!

Jeg elsker Eminem.

Sånn, der var jeg ute av skapet.
Gettin outta the closet.

Eller. Egentlig elsker jeg jobben min. Og Eminem er faktisk en del av jobben min. Som jeg ser det.

Justin-Bieber-Expected-to-Release-Album-in-2015-News-FDRMXElevene skal presentere egenvalgt musikk for resten av gruppa i denne perioden, og jeg skal bare se på og notere. Eventuelt komme med innspill og spørsmål i etterkant. Jeg får høre noe for første gang, og noe som er spilt i filler på listene allerede.
Jeg aner ikke hvor mange ganger jeg har hørt den siste Justin-låta på ei uke. What do you mean? Denne videoen gir en ypperlig mulighet til å snakke om de store produsentenes presleyrettigheter og motkrav til gullkantede avtaler med uerfarne artister, om hvordan penger og makt styrer hvilke boxershorts som skal synes i musikkvideoer og om hvor lite verdt man egentlig er som menneske i den bransjen. Og jeg får fortalt om Elvis, den store, den første virkelige stjernen. Om hvordan jeg sørget inni meg da jeg var fem og han var død. Kongen.

Det er forskning på feltet som handler om hjernen og musikk. Det fungerer sånn at hjernen utvikler seg mer når den får introdusert ny, ukjent musikk. Noe som igjen hjelper hjernen til å tenke kreativt i andre situasjoner. Og det igjen kan være nyttig når vi en dag skal finne nye måter å drifte kloden vår på, siden den vi allerede bruker ikke virker så inmari bra for miljøet. Men nok om det. Jeg kan i hvert fall skryte av at hjernen min vokser ut av sitt gode skinn, siden jeg hører mye for første gang nå. Og HVA jeg hører…
monaco

Jeg kan selvsagt flere russesanger nå, jeg vet hvordan de vanligvis blir laget, og av hvem. I tillegg vet jeg at det kan være innbringende å lage russelåter, og at flere av gutta i niende drømmer om å gjøre store penger på dette. De har også avslørt at de faktisk syns det er litt drøye tekster, men at det er nødvendig å like noe annet enn mamma, pappa og lærerne. Et tankekors for oss som på død og liv skal være så kule og like ungdomsmusikk. Hva blir igjen til ungdommen da, som egentlig skal gjøre opprør?

Heldigvis syns jeg tekstene er for drøye, og heldigvis kan jeg protestere litt mot disse sangene, for det er tegn på at jeg er av den eldre generasjonen. Jeg er gammel, voksen, utgått nok til å steile av å høre om luremus som skal ned i kne.

Og heldigvis har jeg vanvittig gode alternativer å vise fram. For eksempel musikken fra O Brother Where art Thou, med røttene til røttene til røttene. Og når jeg hører elevene synger på bluegrassanger i gangene, eller tipser om countryartister.. vel.. Da har jeg en god dag på jobben.

Men jeg har en veldig stor svakhet. -Egentlig blant mange, men denne ene er veldig tydelig hos meg.. Jeg elsker Eminem. Helt fra de aller første, sinte ordene har jeg vært der. Filmen, historien, alle greiene underveis. Rap God.

Og denne. Not Afraid

Jeg vet. Jeg er gammel nok til å la ungdommen ha sin egen musikk. Men de får ha mye av listefyllet sitt i fred. Eminem derimot, har aldri vært, og vil aldri bli listefyll.

Og så er’n ikke så verst å se på heller.

Å ha vond vilje

Etter litt vennedrodling rundt gretne, gamle gubber, biske kjerringer og håpløse ungdommer har jeg fundert på en slags -for meg, i hvert fall- sannhet.

Når vi sitter rundt våre teambord og diskuterer kommende opplegg på jobben.. Da sitter fire idealister og frister med smileklister, dette vil bli en braksuksess! Vi trenger bare et par personer som kan forberede, rydde og engasjere, og ringvirkningene vil være positive til langt inni neste sommerferie! Ved det samme bordet sitter en sliten realist og rister trist på hodet. -Hvordan skal vi få til det? Har vi folk nok til å dekke opp? Dette gjør jeg rett og slett ikke utenfor arbeidstiden min, rett skal være rett og nok får være nok. Gledesdreper.

Når vi løper inn i butikken fulle av stresshormoner, sultne som ulver og blinde for alt annet enn egne behov. Klarer å velte en stabel med appelsiner og krabber rundt på gulvet for å samle ballene. Ler litt hysterisk av oss selv, prøver å roe ned og tenker at hastverk jammen var lastverk. Fniser fram til kassa og sjokker inn i feil kø. Oppdager det idet en finger borer seg inn i skulderen og vi får klar beskjed om hvor skapet skal stå, og køen skal gå. Et unnskyld holder ikke, og svaret er et kast med nakken og stivt blikk som går rett forbi oss. Sure kjerring.

Når femtenåringen ser rett i veggen under hele leseprøva, nekter å sitte i ro og forstyrrer de andre elevene med vilje. River biter av viskelæret og kaster det rundt. Lager knirkelyder med stolen, banker i veggen og knekker blyanten. Gir seg ikke før en lærer tar ham med ut på gangen. Bråkmaker.

Ja da, du skjønner nok hvor jeg vil.

Jeg trenger kanskje ikke en gang å nevne at gledesdreperen rundt teambordet en gang kan ha hatt like gode og idealistiske forslag. Han kan ha jobbet sene kvelder og kjørt elevene hjem når de mistet bussen. Han har kanskje hatt med seg en gruppe elever til byen eller på skogstur, på fritiden sin i tidligere dager. Han kan ha vært kongen av dugnadsarbeid, for alt vi veit. Og han kan ha opplevd å få en smekk eller to, nettopp fordi han har stått på ekstra. Vi aner ingenting om at denne kollegaen i perioder må føre en indre krig med seg selv for å ikke gi opp. Han er kanskje få millimeter fra å stå med panna i en gipsvegg mens han gisper etter luft.

Og ingen av oss vet hvor mange ganger den sure kjerringa har opplevd å bli forbigått av folk som setter egen tid høyere enn andres. Kanskje hun aldri tidligere har sagt fra, og at dette er hennes første protest mot alle tankeløse egoister hun har møtt opp gjennom årene.

Og hva med bråkmakeren som aldri fikset helt, det å lese godt. Han som syns ordene er fremmede, bokstavene er rotete og som ikke vil tape ansikt ovenfor klassekameratene.. Hvor mye lettere er det ikke å lage litt bråk i klassen, enn å la alle skjønne hvor dum han er?

Til syvende og sist handler det kanskje om dette:

Det er milevis av avstand mellom vond vilje og vonde erfaringer.

Hvis vi klarer å skille disse to, er det lettere å bygge små og store broer.

 

 

Bloggurat

Den første… Skolesekk vs. Mopedhjelm

Helt ærlig var jeg griselykkelig over å ha fått til barnehagen uten at noen måtte bøte med livet, og jeg sto helt stille og gledet meg til ungdomsskolen. Som mamma.

 

Fortsett å lese Den første… Skolesekk vs. Mopedhjelm