Stamina dag 1

Maren. Merk deg navnet.

Denne dama kommer til å hente ut alle kreftene jeg har samlet på en helg, for hun holder inervalltrening med puls og styrke på mandager. Heldigvis har jeg ferie.

Fortsett å lese Stamina dag 1

Loff og bakketrening

Hva vi gjør før Søtnemai..

Jeg vet det er mange ting å gjøre før nasjonaldagen. Men her i huset er det færre forberedelser enn før. Ingen av ungene går i barnetoget lenger, og dugnadsjobbinga på skolen er over. Den berømte bunadskjorta skal ikke strykes, av den fantastiske grunn at bunaden er hos sydame Lene for å bli MINDRE!

Hagen blir grønn og fin av seg selv til den store dagen. Så hva driver jeg med, bortsett fra å vurdere elevtekster?

Jeg har langhelg med tenåringene. Vi har lange frokoster med loff og nugatti, og sene kvelder med lys og musikk. Det har blitt en del taco og grilling disse dagene, og mer skal det bli. Tenåringene har skrudd sammen fire skoskap og et langskap til badet, sånn at jeg har noe å putte saker og ting i. Nå har jeg ingen unnskyldning for kaoset i gangen eller på badet lenger…

13224060_486222014903056_1973334934_oVi har vært på toppen av Vikersundbakken!

Det var like grusomt i magen og beina når jeg var på det bratteste denne gangen, men jeg tror jeg gikk selve trappa på kortere tid enn første gangen. Det svei godt i låra da vi var oppe, for å være ærlig.

Det å vinne over egen redsel, kjenne at jeg overlever, det er verdt maxpuls og dødsangst underveis. Jeg blir fortsatt voldsomt andpusten, det skal en del til å rette opp min skakkjørte kondis. Men jeg er på god vei. Jeg rakk faktisk å få melkesyre i låra før det svei under tenna denne gangen..

På vei ned fant vi på noe snedig.

Karianne filma, mens jeg løp baklengs ned bakken. Så spilte vi av videoen baklengs etterpå, og VOILA!

Det kan se ut som om jeg faktisk løper oppover bakken. Blir ikke akkurat bedre form, men det var gøy å prøve!

 

I dag blir det bakketrening uten juks.

Jeg komme sikkert til å angre hele veien, men jeg har meldt meg på til kveldens bakkeløpstrening med Salto.. Vi skal møte opp ved Ullern i Hokksund, og det blir blodsmak opp åsen.

Jammen bra jeg hadde nugatti til frokost.

Jeg har laget meg en energibombe av frosne blåbær og vaniljeshake som skal drikkes tre kvarter før treninga. Jeg satser på at det gir meg det lille ekstra (eller i mitt tilfelle DET STORE EKSTRA) som er nødvendig for å knuse bakkene.

Jeg fant noen (!) pulsklokker under ryddinga her, så om jeg får en av dem til å virke blir det mulig å måle tid, puls og sånt. Jeg vet ærlig talt ikke hva man pleier å måle med sånne klokker, men jeg syns det SER kult ut.

Vel, det var alt. For nå.

Ta Taaah

 

Kopperudåsen

Denne lille åsen imponerer meg

Om du kjører langs riksveien fra Hokksund til Åmot er det sannsynlig at du ser den. Nede i dalen på venstre side ligger den som en stor, grønn hval, formet av isbre for fryktelig mange år siden. I enden av «snuta» på denne hvalen bor jeg. Så jeg kan faktisk gå rett ut fra kjøkkenet og opp på åsen.

Den har en kort, men intens stigning med en gang, og så er det svingete, varierte skogsstier utover en slak rygg. De første turene er det akkurat så man får igjen pusten etter første stigning, før man kan gå resten. (Etter hvert er det faktisk mulig å løpe utover disse stiene, selv om jeg ikke er helt der enda.) Etter en stund vil stien svinge mot høyre, og flere steder er det fint å stoppe litt for  å se utover elva. Om du skulle være ute etter bedre kondis, kan du jo bare ta en rask hoderist mot venstre mens du haster forbi utsikten. Skulle du falle for fristelsen til å stoppe opp litt, er det fortsatt håp for formkurven. For runden har holdt seg i utforhelling siden første stigning. Og før eller siden må man opp på platået igjen…

Den andre stigninga er lang, bratt og ganske utfordrende. For meg i hvert fall. Til sammenlikning greide jeg ikke å gå hele bakken opp, uten å stoppe fire ganger da jeg starta i januar. Nå har jeg gått denne runden noen få ganger, og merker tydelig forskjell. Søndag gikk jeg hele runden to ganger, i tillegg til at jeg tok en halv gang til i den bratte sistebakken. Og jeg stoppa ikke!

Jeg vet at noen gærninger driver og løper opp sånne bakker. Jeg er ikke der, for å si det sånn. Men jeg er mektig imponert over fremgangen likevel!

Det kan tenkes du har din egen runde, som er helt perfekt til trimturer. Denne er på 35-50 minutter, etter som hvilken form du er i. Mange mener at det blir ensformig med den samme turen hver gang. Jeg er både enig og uenig. Jeg syns det er flott å oppleve noe nytt, spennende med hva som kan ses og høres, sanses. Men om jeg skal måle fremgang i formen, eller om jeg bare skal kjenne at jeg har litt mose under føttene en dag det har blitt mye kontorstolrompe, da er det perfekt med denne lille turen. Noen dager trenger hodet det mer enn kroppen, faktisk.

Tips meg gjerne om flere turer som egner seg til prosjekt #sunnkropp. Jeg vet om noen, og deler gjerne. Men ønsker meg flere.


2016-01-02 14.30.24

 Disse bildene er tatt med litt over tre måneders mellomrom, og jeg må si det gikk lettere nå, enn i januar.

Dag 36 – Video for vanlige 5

I dag har jeg egentlig bare lyst på skumnisser og potetgull.

Men heldigvis har jeg allerede filmet disse videoene, så jeg trenger ikke anstrenge meg større for å dele dagens tabata-øvelse. Denne øvelsen skal nok bidra til bedre kondisjon, i tillegg til at kjernemuskulaturen får en utfordring. Å holde navlen oppe samtidig som rompa skal være nede.. -Nei, det er ikke gjort i en håndvending.


 

Plan for dagen er å trene litt etter jobb, enten med badminton eller tabata. Onsdag fikk jeg med meg kontordama ned i musikkrommet for å trene, vi ble gode og varme! Kanskje jeg klarer å lure henne med i dag også?