Dag 61 -Nå er det litt vanskelig

Første dag i vinterferien – Mandag

Jeg tenkte litt på det i forkant.. Lurte litt på hvordan det skulle gå med mine gode rutiner i kostholdet. Lange frokoster, en brødskive til for godt selskap.. Det gjør vel ingen ting, det er jo bare i dag.. Men jeg er fast bestemt på å være grei med detta vraket, få det på veien, kjøre noen sjarmøretapper. Så jeg kan ikke holde på med å spise meg stappmett.

2015-09-29 16.31.36Frokosten var så koselig. Det var tenåringer, en lånt hund, Kaptein Blikk og meg. Vi tente lys, hadde kaffe. Og god tid. Jeg tok den ekstra brødskiva, i tillegg til et egg og noen skiver med sognemorr. Altså, i tillegg. Og endte opp skikkelig mett.

Jeg tenkte at dagen var lang nok til å trene tabata før yogaen, så jeg brydde meg ikke mer om det. Så ville skjebnen at jeg skulle sveive innom ei lenge-siden-venninne på kaffe, og hun hadde pikekyss.. Sånne hvite og rosa marengser, som jeg jo ikke liker i det hele tatt. (for de av dere som ikke er norsklærere eller spesielt interesserte i virkemidler: dette var altså ironi). Jeg klarte meg med én. Men jeg var sulten i bilen, så jeg dro nedpå en sånn proteinbar. -Som fikk magen min til å slå kolbøtter, og jeg måtte løpe det jeg var god for da jeg fikk parkert hjemme. Etter en halvtime på do var jeg sulten igjen. Så jeg tok to digre brødskiver med banan og smør. Og et glass havremelk. Tenkte nok det kom til å holde en stund, men like etter var jeg sulten igjen. Dro på yoga, og kasta innpå en ny proteinbar i bilen på vei hjem.

Da jeg kom til Kopperud viste det seg at Kapteinen hadde rester fra laksemiddagen deres, som jeg fikk med meg hjem. Og da spiste jeg likegodt den rett før leggetid. Da jeg så meg i speilet under tannpussen, kunne jeg se magen stå rett ut under trøya..

For å si litt om den yogaen:

20150404_181802Den var som jeg trodde. Litt vanskelig, men utrolig fascinerende. Og deilig. Litt sånn god-vondt. Jeg greide å komme litt sent, så det var ikke særlig utstyr igjen til meg. Jeg fikk tak i en sånn pølle fra før krigen, som kan ha ligget lagret i kjelleren siden en gang på søttitallet. Det syns ikke akkurat utenpå, men den hadde en helt særegen lukt som jeg ikke vil glemme på en god stund. Jeg tror de har sånne liggende for at vi skal sørge for å ikke komme sent til timen. Jeg kommer i hvert fall tidligere neste gang!

Tegningen her er fra en hotelltur, der jeg oppdaget hvordan man faktisk ser ut i et badekar, i motsetning til hvordan men tenker det skal se ut.. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med yogaen..

Selve yogaen lærte meg litt om hvor store forskjeller jeg har fra høyre og venstre side, og hvor stiv jeg faktisk er i hoftebøyerne mine. Det var såpass at jeg glemte å puste noen ganger, og jeg var usikker på om jeg kom til å klappe sammen. Men jeg klarte meg, og er ganske stolt av det! Under avspenninga til slutt hadde jeg beina oppetter veggen, og pøllen langs ryggraden for å strekke ekstra i brystet. Det var skikkelig deilig!

Dyr jeg har vært i yin yoga: Katt, ku, bjørn.

Tidligere har jeg vært kobra, fisk, svane (eller var det due?) og hund. Med vekslende hell. Det begynner å gi en mening. På en måte.

Jeg hadde jo tenkt meg tabata før yogaen. Sendte til og med melding til UnniPunni for å få henne med. Men jeg ble hengende i stroppen her hjemme. Klesvask, rydding og et forsøk på å redde noen potteplanter tok fokus. Og så begynte jeg å pugge teksten til konserten.. Pokker, jeg hadde ikke trodd det var SÅ vanskelig å lære utenat en tekst jeg selv har laget! Vel, det er øving med jentene i dag. Jeg får håpe det sitter bedre etter noen runder med dem.

Tirsdag er en god dag for nye muligheter.

Kanskje jeg bare hadde litt høye tanker i forkant. Så i dag skal jeg sikte bittelitt lavere. Jeg skal starte med frokosten, for det var der det skar seg i går. Det holder med ei brødskive, Jane. Du trenger faktisk ikke mer til frokost.

Ta heller med deg litt niste.

Dag 54 – 56år!

Makan!

Jeg føler meg jo mye bedre. Jeg vet jeg har blitt sterkere, sunnere, sprekere.

For første gang i livet har jeg vært helt bevisst hva jeg putter inn i gapet. Jeg har gått ned på mengden mat, i tillegg til at jeg for en gangs skyld er våken når jeg spiser søtsaker.

Likevel… Likevel har jeg bare minket ned til 56 år i metabolsk alder. Jeg har jo tidligere fortalt at denne maskinen kun klarer å registrere alderen med en differanse på femten år over eller under.  Siden jeg er 43, har denne øvre grensa vært på 58 år… Og der har jeg jammen vært plassert siden august 2015. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor gammel kroppen min faktisk har vært underveis..


 

Når det gjelder vekt, så har jeg gått ned hele 400 gram siden 4. januar. Jeg skal ikke henge meg opp i vekt, jeg vet egentlig det. Men det er litt rart, å ikke ha gått ned mer på halvannen måned, siden jeg har gjort en innsats i kostholdet også. Jeg nekter å la det stresse meg, for jeg kan se av skjemaene at jeg har gått ned i fett og opp i muskelmasse. Så får jeg heller stole på at jeg er på rett vei.

Om sånne skjemaer interesserer deg, så har jeg lagt med to bilder. Det er en måling i begynnelsen av februar også, men jeg finner ikke mappa mi der jeg har arkene.

Forrige måling var visst i august! Jeg trodde det var rett før jul, jeg...

20160222_185425


 

Jeg har fått flere spørsmål når det gjelder scanningene.

Jeg har meldt meg på fit campen til Herbalife, nede på Åssiden i Drammen. Der scanner og veier de oss i forkant og i etterkant av campen, for å kunne sammenlikne og se om det er gode resultater. Om det er noe du kunne tenke deg, er det bare å si fra, så kan jeg sende en invitasjon til neste fit camp.

Ellers vet jeg at Allison har en scanner, i forbindelse med jobben sin som ernæringsfysiolog og helsecoach. Hun bruker den i oppfølgingen av de hun hjelper.  Dette visste jeg faktisk ikke før i går, etter å ha fortalt henne om mine målinger. Morsomt, for da kan vi sammenlikne resultatene våre.

Lurer du på hvordan en sånn maskin virker?

Du står barbeint, holder ett håndtak i hver hånd, og venter. Det sendes elektroner gjennom kroppen din, og på sin vei registrerer de motstanden de møter. Fett, vann, beinmasse og muskler har ulik motstand, så det er faktisk mulig å få til. Resultatet som kommer ut er som regel til å grine av…

Etter en stund med fullt fokus på mat og trening, vil det være synlige resultater på målingene, noe som ofte gir motivasjon til å fortsette. I mitt tilfelle kunne det vært fort gjort å gi opp bittelitt, med tanke på den vanvittige vektnedgangen (eller mangelen på..) Men så dukker det opp andre resultater enn akkurat vekt, og da føler jeg likevel at det nytter.

 

 

 

Dag 48 -Den siste videoen i rekka.

Utfall kan være den øvelsen som gjør at du klarer deg gjennom en tabata-økt. For der er det mulig å jukse litt. Nøkkelen til en god effekt ligger visstnok i å ikke jukse, da..

Ryggen skal være rak, magen skal holdes inne. -Altså ikke sånn som min.

Leggen skal stå nitti grader oppå foten, og det fremste kneet skal ikke bøyes foran (over) kneet.

På vei opp skal den fremste hælen gjøre jobben, slik at kroppen skyves opp og bakover.

Trur eg.

Dag 42 – Video for vanlige 8

Dette er nest siste videoen i serien med tabata-øvelser. Akkurat denne bruker vi ikke ofte, men den er veldig effektiv på kjernemuskulaturen. -Om den gjøres rett.

Det er tyngre enn du aner å sørge for at rompa er lav, samtidig som navlen skal trekkes opp. Jeg måtte ta flere filmforsøk for å ikke se ut som ei hengebru. -Joa, det kan tenkes jeg ser litt ut som det uansett, men da kan du tenke deg hvordan det var på de første filmsnuttene.

Jeg vet om folk som står rett og strak i planke mange minutter. Men på den andre siden vet jeg også om folk som har et ekstra sett tenner eller sommerhus i skjærgården. Så..

Foreløpig klarer jeg ett minutt, og er fryktelig stolt over det!

Det hadde vært fint å kunne si nå, at jeg står kortere i denne filmen, for at ikke du skal føle deg så svak.

Så da sier jeg det sånn.

Dag 41 Mor-sønn-Yoga

Disse tenåringene er jaggu mer sporty enn oss.

I går, under en litt sen pannekakemiddag, utfordret jeg Emil Eldstemann til å bli med på yoga Work Shop etter mat. Det krevde at vi i så fall kun spiste i ti minutter, for så å skifte og hive oss i bilen. Han var fast bestemt på å bli med, enda pannekaker og bacon er det beste han får. Så vi tok strakaste vegen, og vi halset inn rett etter at alle de andre hadde plassert seg og henta utstyr.

Kanskje ikke verdens beste utgangspunkt, siden yoga er det motsatte av stress. Det merket vi sågar der vi skulle stå på ett ben, foroverbøyd, med det andre benet strakt ut bak eller opp, mens vi foldet hendene på brystet. Alle i rommet pustet rolig og kontrollert, det var stille. -Bortsett fra de små dunka hver gang en av oss to mista balansen og måtte ta nytt tak hørtes ingen ting.

Det gikk likevel bedre etter hvert, og vi ble gode og varme, begge to. Jeg var litt overrasket over Emils innsats, og enda mer overrasket over at ikke pusten hans hørtes over hele rommet. Han har jo tross alt vært tett i nesa siden han var tre. Men han var i hvert fall mer villig enn smidig. Som hver vår padleåre gjennomførte vi 85 minutter yoga, med både plogen, krigeren og barnet. (sikkert flere også, men jeg husker ikke hva alt heter)

Under avspenninga til slutt ble jeg nesten bekymra for Emil, for jeg trodde han ikke pusta. Det var så stille! Jeg slo fast for meg selv, enda jeg ikke skulle tenke en eneste tanke, at Yoga måtte være veldig bra for pusten hans. Etterpå fortalte han derimot at han hadde pusta gjennom munnen hele tiden, fordi det var umulig å få luft ellers.. Ja ja. Men han syns det var såpass interessant at han ville ta med seg noe av dette videre. Og det var til og med såpass greit, at jeg fikk lov til å fortelle på bloggen at han var med!

Og når vi først er inne på yoga…

Her er en video med ei dame som virkelig inspirerer meg! Noe så grasiøst og vakkert! Det er noe annet enn mine treningsvideoer, det!

Klikk bare på linken, så ser du henne. Dana Falsetti

Plus-Size Yogi Body-Postive InstagramPlus-Size Yogi Who Overcame Binge Eating and Depression Is Inspiring Others with Her Body-Positive InstagramYogi: Dana Falsetti

Posted by David Wolfe on 7. februar 2016

 

Dag 40 -Video for vanlige 7

Den forbanna Bø:piis

Den kommer som siste øvelse i rekka på åtte. Og jeg gruer gjerne hele veien til banken.

Men om jeg ikke gir opp, vet jeg at spensten blir litt bedre etter hvert. Jeg har jo lest tidligere innlegg, der minstesønnen min var med på tabata, og etterpå slo fast at jeg så ut som en potetsekk.

Han var med i går også, og syns spensten var blitt bedre. Men han mente at jeg så ut som en liten båt i storm, der jeg lå og vippa på kulen under rygghev.

Dag 36 – Video for vanlige 5

I dag har jeg egentlig bare lyst på skumnisser og potetgull.

Men heldigvis har jeg allerede filmet disse videoene, så jeg trenger ikke anstrenge meg større for å dele dagens tabata-øvelse. Denne øvelsen skal nok bidra til bedre kondisjon, i tillegg til at kjernemuskulaturen får en utfordring. Å holde navlen oppe samtidig som rompa skal være nede.. -Nei, det er ikke gjort i en håndvending.


 

Plan for dagen er å trene litt etter jobb, enten med badminton eller tabata. Onsdag fikk jeg med meg kontordama ned i musikkrommet for å trene, vi ble gode og varme! Kanskje jeg klarer å lure henne med i dag også?

 

Dag 34 – Video for vanlige 3

Pushups som ikke er en BH

Jeg har gjennom tidene brukt både push-up, hold-in og shock-wave. Men pushups i form av styrkeøvelser for armer og bryst… -Nei, det…


Og for å være ærlig, -det syns på videoen. Jeg vet at nesa egentlig skal helt ned i gølvet, og at rompa skal være flat som ei pannekake, navlen skal opp gjennom ryggen, som igjen skal være rett som et spett. I tillegg skal det gå sakte ned og bråfort opp. Fryktelig mye å passe på for ei som kjenner best til begrepet pushup gjennom undertøy.


Målebåndet slynget seg rundt den magre kroppen min i går, og jeg hadde en liten seiersdans, som for å ignorere tallene på vekta. Om du skulle være bare bittelitt interessert i hvordan det gikk, er jeg jo så grei og deler i vei.

Se gjerne nøye på bildet om du vil, og om du ikke klarer å tyde det, kan jeg avsløre at jeg har gått ned over en cm rundt halsen. Med unntak av overarmen (opp en cm) og den jævla vekta (…) har jeg gått inn alle steder. Litt ujevnt, det skal være sagt, og kanskje mest rundt hals og mage. Men inn er inn. For jeg kan egentlig ikke skilte med ned er ned.

2016-02-02 22.25.08 Foreløpig nedgang.


Elevene går hjem tidlig på onsdager. Vanligvis har vi fellesmøte fra ett til tre, men denne onsdagen er annerledes, og jeg skal trene tabata før jeg drar hjem. Har laget en avtale med Nomi, for det forplikter. -Ellers blir jeg sannsynligvis sittende på rompa og rette norsklekser til det gror mose i stoltrekket.


Som et lite PS:

Fjortis (som snart blir Femten) og jeg hadde en tur på Gulskogen, måtte en liten tur innom Mækkern. Legg merke til at det ligger en liten nøkkel foran meg på bordet. Bilnøkkelen. Denne nøkkelen var plutselig borte da vi sto ved utgangen klokka ni. Vi løp som hugærne høner rundt i butikkene for å finne den igjen, og jeg fikk til og med en fyr til å rote i Mækkernsøpla for meg. Etter at vi hadde gitt opp og vel så det, kom vi på at vi hadde prøvesitti den lekre Peugeot 308 GTI som står utstilt der inne. Kom oss akkurat innenfor dørene igjen, og fordi vi har mer flaks enn jeg fortjener, lå nøkkelen i førersetet…

Ville bare nevne det…

12656437_1529004774066905_1882056081_o