For godt til å være sant?

Jeg er sannsynligvis ikke den eneste som blir angrepet av morgenene, der skotøy, frokost, og mobiler flyr veggimellom i kampen om å få tenåringer til å våkne og bilen til å starte.

Derfor er det viktig for meg å skrive ned denne morgenen, så jeg vet det senere.. At slike morgener faktisk har dukket opp i livet mitt:

klokke

Jeg bråvåkner kl. 6.20, og finner ut at jeg har satt på alarmen en time for sent. Da er det ingen tid for tull, rett i klærne og ned og vekke poden. Som faktisk våkner. og står opp. Med en gang. Jeg behøver ikke rope en gang!

Været har endret seg, så frontruta trenger ikke skrapes, og bilen bruker ikke lange tiden på å bli god og varm. Ved første rundkjøring er det en stor luke. Det er det også i neste kryss, så det er bare å svinge fint ned der poden skal gå av til toget. Han er blid.

Oppe ved veien igjen, er det en ny, lang luke, og det er bare å svinge fint utpå, før den store rundkjøringa. Det viser seg at akkurat den fila jeg ligger i har fri flyt, så jeg er gjennom, nesten uten å blunke. Sånn går det faktisk, ved alle naturlige hindere, helt til jeg finner en diger parkeringsplass på jobben.

Jeg tråkker innafor døra, og det viser seg at kaffen akkurat er klar. Det er fortsatt tid til å lese mail før dagen starter.

Ja. Du skjønner sikkert hvorfor det var viktig for meg å skrive det ned. For det er sant, hvert eneste ord. Og det kan man fort glemme, alle de andre morgenene..

win_20161114_15_28_22_pro

#morgen #hverdag #hverdagsmorgen #tilstedeværelse #takknemlig #utrolig