Stemmen Innenfra

Jeg vil fortelle om ei jente jeg kjente.
Hennes stemme var alltid til stede.
Krevende. Ikke akkurat vakker, men levende.
Enkelte ville kalle henne masete, tankeløs eller frekk.
Og de ville ha helt rett.

 

Men hun kunne se alt det vakre. Hun kunne sitte lenge og se på fjorden som glitret der ute, og hun kunne varme en perfekt formet stein i hånda. Hun la merke til lukta av vår i våte grøftekanter, strøk over fløyel og lot varm sand risle over huden.. Og hun elsket lukta av blyanter.
All musikk festet seg i mellomgulvet, og bøkene hun slukte blandet seg med alt det andre vakre.

Hun drømte om at noen en dag skulle løfte henne, respektere henne, elske henne.

Hun prøvde seg fram. Lot vinden lede an. Tok imot det som kom, uten mål, uten dom.
Hva vet vel vi?
Var det noe hun prøvde å si?

Denne litt annerledes jenta var sterk. Men hun så det ikke. Hun så alle andre som var gode til alt de gjorde. Stolt over deres fremgang og heiagjeng for alle som turte å prøve. Men selv hadde hun nok ikke det som trengtes. Ikke riktig flink til noe. Ikke verdifull nok i seg selv. Det holdt ikke å bare være.

Hun drømte om at noen en dag skulle løfte henne, respektere henne, elske henne.

Hun prøvde seg fram. Lot vinden lede an. Tok imot det som kom, uten frykt, uten dom.
Hva vet vel vi?
Hva var det hun prøvde å si?
Hun prøvde seg fram. Lot vinden lede an. Tok imot det som kom, uten frykt, uten dom.
Hva vet vel vi?
Hva var det hun prøvde å si?

Med årene prøvde jenta styrken sin. Hun sto på egne ben. De første ustø skrittene ga mersmak, selv om hun stadig var nedi med hånda.
Det gikk ikke så verst, hennes stemme ble hørt. Fortsatt krevende. Men nesten vakker, og nettopp levende. Fortsatt masete, tilsynelatende tankeløs og frekk. For noen.
Og de hadde fortsatt helt rett.

Men hun kjente at det var noen som begynte å løfte henne, respektere henne, elske henne. Og den noen var henne selv.

Hun prøvde seg fram. Så vinden an. Tok imot det som kom, uten frykt, uten dom.
Hun er fri.
Vi hører på det hun vil si!
Hun prøvde seg fram. Så vinden an. Tok imot det som kom, uten frykt, uten dom.
Hun er fri.
Vi hører på det hun vil si!

Jeg tenkte å si noe om å reise seg. Det er viktig å gjøre det nå, for det vil komme en dag der det å reise seg ikke lenger er et alternativ. Stå oppreist med hæla i gølvet. Ta valg. Viktige, små, farlige. Stå opp for det du brenner for. Tro at du får det til! Tro på deg selv! Stå på beina dine! STÅ opp!

Stå opp og fram. Se vinden an. Løft deg selv, uten frykt, du er fri og du kan!
Hva vet vel vi?
Vi hører på det du vil si.
Shout! Shout! Let it all out!
These are the things I can do without
Come on! I’m talking to you. Come on.
Shout! Shout! Let it all out!
These are the things I can do without
Come on! I’m talking to you. Come on.

Tekst: Jane Wernersen
Musikk: Roland Orzabal og Ian Stanley, Tears for Fears


Mitt bidrag til Festkonserten «Sammen skaper vi» i Vestfossen på Kvinnedagen 2016 var en trestemt versjon av «Bra nok som du er» og denne nye teksten..
Den starter som en fortelling, men henter opp refrengene fra «Shout», noen steder trestemt..

Jeg var så redd der jeg sto, at jeg flere steder sang ustemt.. Jeg kan høre det på videoen.. Men jeg hadde ryggen rak og hodet opp. Jeg turte å stå der uten å tøyse det bort. Jeg viste meg selv at jeg har en dybde som jeg kan stå for.

Jeg klapper stille for meg selv, stolt, ydmyk og sterk.

Takk!

I’m Still Alive!

 

Med hjertet bankende utenpå kjolen, stemmen holdt i stramme tøyler og joggesko på beina sto jeg helt stille og viste fram mer enn bare vitser.

Jeg var så langt utenfor komfortsona mi jeg tror det er mulig å komme uten å dø

-men jeg overlevde!

12810398_10153905161410499_1175082458_oTimene i forkant er som en tåke for meg. Jeg dusja på skolen, øvde i gangen, gned istykker en serviett i hendene og gikk i ring.

Backstage var det så fine folk! Rolige, blide, spente kvinner og jenter klare for #festkonsert på Folkets Hus. Alle andre så trygge ut. De visste hva de skulle gjøre, hadde kanskje gjort det før. Til og med de nydelige småjentene var tryggere enn meg.

Jeg hadde sikkerhetsnåler for å holde kjolen oppe, lebestift på tenna, rosa joggesko og en helt ny tekst som skulle vise en annen side ved meg. En personlig og seriøs fortelling, oppfordring, sang.. Vanskelig å si hva det kalles, jeg deler den senere. Jeg var dødsredd. Redd for å glemme ordene, redd for å snakke for fort, redd for å skjære ut i sangen, redd for å avsløres som et null.


 

Og det gikk likevel så bra!

12837165_10153905160245499_915260462_oMariene og Anne gjorde alt de skulle, helt perfekt. Og verdens beste lydmann fikset så lydsporet ble akkurat sånn vi hadde håpet på, enda vi ikke rakk hele lydprøven..

Etterpå virket ikke beina mine helt. Og jeg bare rista.

Vi hadde en egen poseringsvegg ute i gangen, og i pausen brukte jeg restene av adrenalinet til å #pose så tapetet datt ned av veggen.

Denne superstjernetilværelsen er jaggu ikke kjedelig!


12822607_10153905159670499_1904244272_o

I dag er verden helt som før. Ingen har stoppet å puste, alle gjør oppgavene sine og jeg er ute av statusen som superstjerne.

Men det var gøy ei stønn.

 

Jane. Pugg dine ord!

Jeg går litt rundt meg sjøl.

12798819_10153312124696712_2230880842872141662_n

I optimisme og overmot ble jeg med på denne dansen. Jeg skrev en tekst som jeg tenkte ville passe til anledningen, og det har vært et par øvelser med de andre. Jeg har tenkt at det kommer til å bli bra. Og jeg har egentlig bare gledet meg.

Helt til nå.

Nå er jeg bare redd. Jeg er redd kjolen ikke passer, at skoene ikke passer til kjolen.. Og mest av alt er jeg redd for å glemme min egen tekst. Jeg har pugget, pugget og pugget. Men det er nesten klin umulig å huske alt i riktig rekkefølge. Og jeg har glemt å ta med strømpebukse. Men hårete legger håper jeg belysningen ikke treffer så lavt, ellers bør jeg rekke innom Kiwi og kjøpe noe der.

Jeg har med toalettsaker, og skal dusje på jobben før jeg går ned. Hvis jeg kommer meg ut fra do. Magen er som den er.

10583765_10153903103305499_259011523_o

Rart. Jeg gjør dette frivillig. Hver gang. Og jeg glemmer fra gang til gang hvor jævelig det blir timene i forkant.. I kveld har jeg urfremførelse av noe som satte i gang sterke følelser hos meg da jeg skrev det. Jeg håper det blir godt mottatt. Og hvis ikke.. Da kan jeg trøste meg med at mitt bidrag er ett blant mange fantastiske musikkøyeblikk, og at vi alle vi ha en magisk kveld, uansett.

2016-03-01 13.54.40

Gratulerer med dagen, kjære medsøstre!

Jeg skal bruke den siste halvtimen på å pugge tekst i dusjen.

Håper vi ses på Folkets Hus, dørene åpner klokka sju. Jeg er en av dem som skal ha noe for salg der inne, -Både «Du herlige Hagegynge» (kr 229) og «Hagegynga om bil og sånt» (kr 250) er med i kveld. 

 

Mariene og jeg i Anneland

2016-03-01 13.54.40Vi øvde i dag.

På musikkloftet til Anne kommer det beste fram.. Både Anne og begge Mariene er så dyktige og musikalske, det er en ære å få lov til å lage musikk med dem.. Jeg kan bare si «sånn eller slik, hva syns dere?» -Og simsalabim!

Det er en uke til konserten. Det eneste jeg er nervøs for, er om jeg klarer å lære meg teksten. Det høres kanskje rart ut, å slite med å lære seg sin egen tekst. Men den er ikke på rim. Det er nesten ikke rytme en gang, så jeg syns det er vanskelig. Og det er nettopp der jeg blir beroliget av Anne på piano, og Marienes evne til å komme inn på rett sted.

kjolenJeg har fundert litt på antrekket..

Jeg vet det vil bli en kjole, vi skal tross alt feire kvinnedagen med en skikkelig festkonsert. Og jeg har fortsatt ikke funnet helt anledningen for den grønne, fantastiske fra Kina, kjøpt i affekt på nettet, uten fargesyn og kritisk sans. -Skal se dette blir rette øyeblikk!

Ellers har jeg flere kjoler på lager. Jeg er da dame, for f…

Den prikkete jeg har nevnt tidligere, litt trang enda, men den går. Flere fotside har jeg også. Og jeg har en slags popart-kjole i svart og hvitt. Må nok lodde stemningen litt hos de andre for å se. Jeg bør ha en flott en i alle fall, i tilfelle jeg skulle glemme teksten. Da har publikum annet å konsentrere seg om, hvis kjolen er dritlekker!!

Når det er sagt.. Jeg har to innslag, av tjueto. Og jeg står på scenen med nydelige jenter. Så egentlig kan jeg bare ta på meg noe, samme hva.

Så lenge jeg ikke dukker opp i treningstøy.