Dag 63 -Om kaffe, rødbeter og trening

Kaffe før trening?

Jeg abonnerer på IFORM, og da følger det med nyhetsbrev. Det er sjelden jeg gidder å lese nyhetsbrev, men disse har jeg funnet interessante saker i hver gang. Og nei. Dette er IKKE reklame.

Denne gangen var det en artikkel om koffein og dens positive virkning på trening. Veldig interessant for meg som er såpass glad i kaffe. Jeg tok et godt tak rundt kruset mitt og leste meg glad. Det viser seg at koffein blokkerer et enzym som gjør kroppen sliten, nesten som doping -Bare lovlig! Hurra!

Likevel husker jeg noe fra K.R.A.F.T sine artikler, som handlet om hvordan koffein påvirket oss på en mer negativ måte. Jeg lette fram den artikkelen på facebooksiden (den første artikkelen, altså helt nederst hvis du vil lese den), og den handlet om det indre stressnivået.

link til artikkelen fra K.R.A.F.T.prosessen (hvis jeg har gjort det rett)

Etter en telefonsamtale med Allison fikk jeg ørene opp for rødbeter istedenfor kaffe! Nå skal det sies, at en kopp kaffe har sin egen sjarm for meg uansett. Men jeg må innrømme at jeg ble litt nysgjerrig.

Rødbeter for luft!

Musklene trenger oksygen for å funke. Rødbeter hjelper til! Så enkelt, og så komplisert. IFORM har også noen artikler om rødbeter, og denne forklarer ganske enkelt for sånne som meg. Det handler blant annet om innhold av nitrat, som hjelper musklene til å ta opp mer oksygen, og derfor kan yte mer. Jeg pleier å få melkesyre nesten før jeg starter.. Muligens vil det være lurt å få i meg litt rødbeter før de hardeste treningsøktene?

Hva skal vi lage?

foto fra IFORM
foto fra IFORM

Jeg har funnet mange gode oppskrifter, blant annet funker rødbeter fett i Hippie Bowl, som egentlig er et fancy navn på en salatbolle med alt mulig oppi. Jeg har laget det noen ganger, og det er en opplevelse! Det finnes ikke mange regler, bruk alt som finnes i kjøleskapet av rester og ferske grønnsaker. Og dressingen kan være ganske heftig. Jeg lagde en snasen saus av mager kesam og hakka, soltørket tomat…

Allison har brukt mye rødbeter til juice og smoothies, og en som er enkel å lage er å bruke rødbeter, blåbær, bringebær, jordbær og blande med vann eller mandelmelk. Jeg tror jeg ville prøvd meg på kokosmelk også, men det vet jeg ingenting om enda. Det bør vel prøves… Og jeg har skjønt at helsekostene rundt omkring har rødbetesaft på flasker. Sånt går ikke jeg rundt og vet, egentlig. Men det er stas at noen gjør det. 😉

Det er visst noe forskning som kan bevise at rødbeter er bra for trening. Jeg har ikke sjekka kilden lenger enn til IFORM, så ta det for det det er da. Men de sier blant annet:

Syklister blir 2,8 prosent raskere etter et glass vanlig rødbetjus, viser forskning.

bysykkelBare så vi har dette klart:

Jeg har INGEN planer om å bli syklist. Når jeg tenker sykkel er det mer brelett-reklame-aktig, med piknik og bading i sikte. Jeg koste meg maks i sommer, da Allison og jeg utforsket Oslo med bysykler. Men det er nok det lengste jeg strekker meg på en sykkel. Fint vær, godt selskap og mye å oppleve langs veien. Da er det greit å være syklist. For en stund. Men jeg må innrømme at jeg syns synd på alle syklistene langs veien. De eneste folkegruppene som er mer utskjelt enn syklistene, må være romfolk og NAV-ansatte. Nei, takke meg til noe som ikke hisser opp varme bilister med sola i øya og bøss på brilleglassene.

Jeg skal kjøpe rødbeter i dag.

Og i mellomtiden koser jeg meg med en kopp kaffe som får kroppen min til å forberede seg på flukt fra Sabeltanntigere og grusomme farer. Jeg skal tross alt bruke ettermiddagen på å rette norskoppgaver.

12822693_10153891950280499_452848297_o

 

 

Dag 54 – 56år!

Makan!

Jeg føler meg jo mye bedre. Jeg vet jeg har blitt sterkere, sunnere, sprekere.

For første gang i livet har jeg vært helt bevisst hva jeg putter inn i gapet. Jeg har gått ned på mengden mat, i tillegg til at jeg for en gangs skyld er våken når jeg spiser søtsaker.

Likevel… Likevel har jeg bare minket ned til 56 år i metabolsk alder. Jeg har jo tidligere fortalt at denne maskinen kun klarer å registrere alderen med en differanse på femten år over eller under.  Siden jeg er 43, har denne øvre grensa vært på 58 år… Og der har jeg jammen vært plassert siden august 2015. Jeg tør nesten ikke tenke på hvor gammel kroppen min faktisk har vært underveis..


 

Når det gjelder vekt, så har jeg gått ned hele 400 gram siden 4. januar. Jeg skal ikke henge meg opp i vekt, jeg vet egentlig det. Men det er litt rart, å ikke ha gått ned mer på halvannen måned, siden jeg har gjort en innsats i kostholdet også. Jeg nekter å la det stresse meg, for jeg kan se av skjemaene at jeg har gått ned i fett og opp i muskelmasse. Så får jeg heller stole på at jeg er på rett vei.

Om sånne skjemaer interesserer deg, så har jeg lagt med to bilder. Det er en måling i begynnelsen av februar også, men jeg finner ikke mappa mi der jeg har arkene.

Forrige måling var visst i august! Jeg trodde det var rett før jul, jeg...

20160222_185425


 

Jeg har fått flere spørsmål når det gjelder scanningene.

Jeg har meldt meg på fit campen til Herbalife, nede på Åssiden i Drammen. Der scanner og veier de oss i forkant og i etterkant av campen, for å kunne sammenlikne og se om det er gode resultater. Om det er noe du kunne tenke deg, er det bare å si fra, så kan jeg sende en invitasjon til neste fit camp.

Ellers vet jeg at Allison har en scanner, i forbindelse med jobben sin som ernæringsfysiolog og helsecoach. Hun bruker den i oppfølgingen av de hun hjelper.  Dette visste jeg faktisk ikke før i går, etter å ha fortalt henne om mine målinger. Morsomt, for da kan vi sammenlikne resultatene våre.

Lurer du på hvordan en sånn maskin virker?

Du står barbeint, holder ett håndtak i hver hånd, og venter. Det sendes elektroner gjennom kroppen din, og på sin vei registrerer de motstanden de møter. Fett, vann, beinmasse og muskler har ulik motstand, så det er faktisk mulig å få til. Resultatet som kommer ut er som regel til å grine av…

Etter en stund med fullt fokus på mat og trening, vil det være synlige resultater på målingene, noe som ofte gir motivasjon til å fortsette. I mitt tilfelle kunne det vært fort gjort å gi opp bittelitt, med tanke på den vanvittige vektnedgangen (eller mangelen på..) Men så dukker det opp andre resultater enn akkurat vekt, og da føler jeg likevel at det nytter.

 

 

 

Dag 53 -Har du strikk?

alex palombo resistance band
foto: alex palombo

Siden jeg er interessert i generell aktivitet, og helst uten store kostnader, falt jeg for denne artikkelen i nyhetsbrevet til I FORM.

Her er det mulig å laste ned treningsprogrammet.

Jeg lastet det ned. Det er ikke helt sikkert jeg kommer til å trene med strikk, selv om jeg lastet ned artikkelen. For det er med treningsprogram som med oppskrifter:

Intensjonen er virkelig til stede når det lagres, klippes ut, legges til side.. Og så går liksom hverdagene videre.

Det blir mange bra tips når jeg surfer, innenfor alle sjangre. Jeg er fortsatt nyforelska i Yoga, og surfer på ulike steder for å finne ut hva jeg kan gjør der som #grønnskolling, #newbie, #nube. Jeg sliter litt med #solhilsen foreløpig.

Men så er det sånn med trening som med det meste annet. Det skjer ikkeno om man bare sitter og surfer på nettet, vøtt!

I musikktimen i dag prøvde vi oss på #Zumba, og det er jo hundrevis av tutorials å velge mellom. Om ikke zumba er en morsom måte å mosjonere vraket på, da vet ikke jeg. Jeg legger ved en #howto zumba-for-beginners-video.

https://www.youtube.com/results?search_query=how+to+zumba+for+beginners

Begge tipsene i dag er uprøvde som treningsform enda, det må jeg innrømme. Jeg har tenkt å teste de i dag eller i morgen. For på tabataen i kveld er det bare test og scanning. Den scanningen bør vise fremgang nå, for jeg føler meg mye bedre enn jeg gjorde ved oppstart. Selve testen, med løping, knebøy og pushups er jeg litt usikker på. Men jeg tror jeg klarer flere pushups nå..

Det kan tenkes du prøver ett av disse tipsene før meg. Gi meg i så fall tilbakemelding på hva du syns 🙂

 

Dag 50 -Et slags jubileum

Det virker liksom som det har gått lang tid, når jeg ser hvor mange innlegg det har blitt i Hagegynga.

Men femti dager er ikke fullt to måneder, så om vi ser sånn på det er jeg bare i startgropa. Jeg skal tross alt leve sunt og ha det godt resten av livet mitt. -Ikke bare til jeg oppnår et gitt mål. Jeg har klokkertro på at kroppen min gradvis vil bli litt mindre, som en bonus av at jeg ikke dytter i meg alt jeg finner av mat og kaker.

Ja, jeg kan innrømme det nå. Jeg vet det er flere som har prøvd å nevne det for meg tidligere. Jeg har bare ikke villet høre.

Marsipankaka fra femtenårsdagen i helga står fortsatt like stor i kjøleskapet. Den må kanskje kastes. Tidligere kan jeg love at den hadde gått med. Jeg hadde ikke hatt hjerte til å kaste den, eller jeg hadde hatt mange gode grunner til å spise resten. Jeg kan med hånda på hjertet si at jeg ikke har hatt lyst på den!

Grunnen til at dette ikke er løgn er at jeg traff mitt indre bunn-nivå før jeg delte de første bildene på bloggen. Derfra var det ingen annen vei enn oppover, slik jeg så det. Alle har sitt eget punkt der vi forstår at endring krever handling, forpliktelse og egeninnsats. Allison har lært meg det. Og hun presset meg slik at jeg oppdaget det.

Jeg ble nødt til å forholde meg til hvor mye ekstra energi -også kalt tomme kalorier- jeg tilførte kroppen min daglig.

Skjult under «men-jeg-lager-alltid-mat-med-mye-grønnsaker-paraplyen» har jeg i årevis snakket om hvor sunt jeg spiser. Ofte fisk, lyst kjøtt og mye grønnsaker. Jeg har egentlig vært ganske aktiv i alle år, i forhold til mange sofaslitere. Og jeg har undret meg over hvordan jeg likevel stadig har gått oppover i størrelser.

2Jeg har kjøpt nye klær og funnet meg i det. Fordi «Det er vel sånn det er med alderen». Ja, vi blir gjerne annerledes i kroppen etter noen år. Puppene henger ned, rompa er flat, firkanta og lav.. Lårene har bulker, huden har nupper, legghåra blir gjerne lenger  før vi plutselig oppdager dem. BH’en går i en bue bakpå ryggen, gjemt inni en valk med løshud. Knærne har rynker, armene har vinger og halsen er kun en liten sving mellom hode og kropp. Jeg vet at jeg ikke skal se ut som da jeg var tjue. Jeg har tenkt at jeg har selvtillit og trygghet nok til å se ut som jeg gjør. «Det fins da klær til å dekke herligheten med!» 

Nettopp derfor har jeg godtatt stadig flere kilo. Kroppen har protestert i det stille, men jeg har koblet det feil. Tung pust=astma, hjertebank=stressende hverdag, ryggplager=sittestilling på jobben eller i bilen, leddsmerter=sannsynligvis noe arvelige leddgiktgreier… -Skjønner’u?

Allison fortalte meg det jeg endelig var klar for å lære om matinntaket mitt.

Jeg vet at jeg er overmåte heldig som har en nær venn med den bakgrunnen og det yrket. Jeg vet at mange ikke tar seg råd til en coach. Men fyttegriserompa hvilken forskjell det utgjorde for meg. Det blir som de timene jeg hadde med personlig trener for noen år tilbake. Vel brukte grunker.

Hun hadde et motsvar til at mitt grønnsaksargument:

Ja, du lager mye mat. Og mye grønnsaker. Gjerne med to bokser creme fraiche oppi gryta, eller en boks kremfløte. Og du spiser mye mer enn du trenger. I tillegg kan du helt ukritisk bestille karamell frappe hver eneste gang vi finner et sted som serverer det. Eller is.

Vi hadde noen lange samtaler som handlet om min helse, der jeg som oftest syns hun var litt brysom. Men sakte gikk det over til en forståelse. Jeg ville først prøve meg på 5:2-dietten. Vi vet vel alle hvordan DET gikk.. Det var omtrent to sultendager, før jeg fant ut at det ikke var noe for meg. Men forståelsen av matinntaket var der likevel. Og jeg bestemte meg for å gå ned fra tre til to brødskiver til frokost. For å se om hun hadde rett i at jeg egentlig spiste litt mer enn jeg behøvde. Det samme med middag. Jeg bestemte meg for å spise litt mindre enn jeg var vant til. Og jeg tenkte at jeg sannsynligvis kom til å sulte i hjel ganske fort.

Men jeg er her enda. Bare litt sunnere.

12696969_10153854752530499_527682751250740636_oJeg har trent også, fordi jeg liker å bruke meg. Og kroppen min har en hukommelse om hvor deilig det var sist jeg opplevde fremgang i trening. Jeg kjente meg sterk. Utholdende. Smidig. Og enkelte ganger uovervinnelig. Disse følelsene vil jeg kjenne mer av. Foreløpig har det vært mye tabata, litt gåturer, bittelitt svømming, snømåking og i det siste Yoga. Jeg tror jeg har blitt bitt av Yoga-basillen, det fascinerer meg.

Dette bildet forteller noe om hvordan kroppen sakte jobber seg mot noe den kan huske. Bildene er tatt med tre ukers mellomrom, der de første ble tatt 3. januar og de siste 14. februar. Jeg syns sjøl det er en endring noen steder, kanskje mest i ryggen. Men jeg ser at magen fortsatt henger etter. Og det er greit.

Jeg vet hvor jeg har vært, og jeg vet hvor jeg er på vei. Jeg har ingen ambisjoner om å stille til fitness, men jeg har ambisjoner om å leve så lenge at oldebarna mine krangler med meg om å få låne bilen min!

Jeg fortsetter dette prosjektet like dedikert hele veien til banken, og det kommer nye bilder etter tre uker igjen. Men det kan tenkes innleggene kommer litt mindre hyppig her, som jeg skrev noe om tidligere.

Jeg setter så utrolig pris på oppbackingen som kommer fra alle kanter!

Og jeg heier tilbake!

Dag 49 -Buksa rører på seg

Jeg har en olabukse.

Den er ettersittende, og skal være ettersittende. Da jeg kjøpte den var det ingen tvil. Den satt som om den var limt på, og når jeg tok et skritt dro den seg litt ned i linningen. For den satt fast på låra. Du vet hvor jeg vil nå, eller?

Det er faktisk blitt sånn nå, at stoffet på låra lager friksjon mot huden når jeg går!!!

Jeg har fortsatt litt lim på leggene, de har alltid vært store og harde som toliters melkekartonger -så buksa sitter godt der nede. Og akkurat rundt magen er det foreløpig ingen tegn til romslighet. Men bak i ryggen, derimot! Jeg kunne stikke hele handa nedi buksa bak på ryggen. Men så kom jeg på hvordan det sannsynligvis tar seg ut, så jeg dro den pent opp igjen før noen så det.

20160218_092624

Jeg har også en prikkete kjole.

Den kjolen kjøpte jeg i sommer. Og jeg brukte den i sommer. Men jeg har sett bildene av meg med den kjolen, og derfor la jeg den vekk i håp om en sunnere sommerkropp 2016. Jeg deler selvsagt bilder av meg i denne kjolen, så vet du hva jeg snakker om.

20150812_220822

Det ser praktisk talt ut som om puppene er på vei ut. Det som ikke syns på bildet her, er at alle sømmene er dratt til smertegrensa, og magen sørger for at draperingene rundt livet holder seg stramme og fine.

Denne kjolen er noe av det fineste jeg har sett. Men de hadde den ikke i min størrelse da jeg kjøpte den. Jeg har likevel brukt den, helt til jeg fikk se bilder. Nå finner jeg ikke igjen bildene av hele kroppen surra inn i kjolen. Men du må bare tro meg. Den er trang.

Og den skal passe når sola minner meg på å barbere leggene mine igjen.

Dag 43 -Ruller og går

Jeg begynner å kjenne at det ikke er like mye å fortelle hver dag.

Mye av grunnen til å starte dette prosjektet offentlig, var at jeg ikke skulle falle av lasset. Jeg kjenner i så måte at jeg oppnår det jeg ønsker. Når det er sagt, er jeg også laget sånn, at jeg gjerne kjeder meg om ting blir for ensformig. Og nå kjeder jeg meg faktisk litt av min egen stemme.

Jeg kommer til å fortsette å poste disse daglige innleggene en uke til, altså til Dag 50.

Deretter vil jeg bare skrive som tidligere, om det som opptar meg. Noen ganger vil det selvsagt inneholde #sunnkropp , og da deler jeg det på gruppesiden. Jeg har hatt, og har fremdeles veldig glede og nytte av alle heiaropene, alle som gjør det samme som meg, og alle andres historier på veien. Det er bare mine egne innlegg som kjeder meg litt.

Er det synlig?

Jeg grugleder meg litt til søndag, for da skal vi ta nye bilder av denne offentlige kroppen min. Da har det gått seks uker med endring i aktivitetsnivå og kosthold. Jeg er spent på å se om det er god forskjell. Foreløpig ikke voldsomme endringer, hverken på vekt eller målebånd. Men noe er bedre allerede..

24. jan 2016 Jeg vet ikke, men syns ryggen ser litt annerledes ut?
24. jan 2016 Jeg vet ikke, men syns ryggen ser litt annerledes ut?

Målet er å ha en sunn kropp som passer inn i str 38/40, og veie rundt 65 kg.

Sånn. Nå står det der. Det er langt dit, men jeg har skrevet det ned, og det ligger på det store Internettet.. De som har møtt meg veit at jeg er lita, såvidt 160 cm høy, og at det ikke er et sykt ideal å søke mot, å veie 65 kg. Legens BMI-tabeller skulle hatt meg lenger ned, men det vil jeg ikke. Derfor tør jeg å legge ut for alle, hva jeg ønsker å veie og måle. Vi vet at kroppen min ikke blir mager selv om jeg kommer dit.

 

 

 

Dag 40 -Video for vanlige 7

Den forbanna Bø:piis

Den kommer som siste øvelse i rekka på åtte. Og jeg gruer gjerne hele veien til banken.

Men om jeg ikke gir opp, vet jeg at spensten blir litt bedre etter hvert. Jeg har jo lest tidligere innlegg, der minstesønnen min var med på tabata, og etterpå slo fast at jeg så ut som en potetsekk.

Han var med i går også, og syns spensten var blitt bedre. Men han mente at jeg så ut som en liten båt i storm, der jeg lå og vippa på kulen under rygghev.