Stamina dag 1

Maren. Merk deg navnet.

Denne dama kommer til å hente ut alle kreftene jeg har samlet på en helg, for hun holder inervalltrening med puls og styrke på mandager. Heldigvis har jeg ferie.

Fortsett å lese Stamina dag 1

Løpetrening med Ungen

Jeg har skjønt at det skal gjøre litt vondt å bli bedre.

Så i kveld har jeg gjort noe med det.

Det ble ingen tabata på meg i kveld, for jeg dro på Ikea, og da rakk jeg ikke treninga. Så jeg ble ekstra glad da Ungen ville ut på mammatrening i skauen.

Han kom hjem fra fotballkamp og tilbød seg å løpe Kopperudåsen med meg, sånn at jeg kunne trene opp kondisen min. Selv skulle han prøve seg på spurt opp den siste mørnarbakken, fordi han har hørt monsterhistoriene mine, men vi skulle ta resten av turen i lett jogg. Jeg blir max provosert av begrepet lett jogg, kjenner jeg. Min jogg er som kjent ikke i nærheten av lett. Men jeg lærte noe om løpeteknikk. Så jeg forstår litt mer av hvorfor noen velger å kalle det lett jogg.

Den første bakken gikk vi opp. Men vi startet faktisk løpinga ganske kjapt etter å ha kommet opp på flata. OG merkelig nok klarte jeg å holde både fart og følge hele veien. Vi løp faktisk 2/3 av løypa. Jeg satte på stoppeklokka i bånn av Mørnaren, og Ungen spurta. Jeg gikk etter, så fort jeg kunne. Han ropte da han var oppe, og hadde brukt 35 sekunder! Jeg stoppet klokka da jeg var oppe, og det var gått 4,5 minutter…

Men de minuttene ga meg en pekepinn, siden bakketreninga på mandager tar utgangspunkt i 4×4. Det betyr at jeg kan trene i den bakken, fire ganger opp, hver gang. Det er nødt til å bli bedre kondis av sånt. I dag holdt det med den ene gangen, da..

IMG_20160512_224555Jeg er dødsimponert over hvor langt jeg orka å løpe, sammenhengende. Ungen er veldig god på motivering og rasjonering av krefter, og jeg klarte mer enn jeg ville gjort alene. Det var jammen meg stas med en bonusrunde på feltet, før vi tok planken og strakk ut på trappa.

Nå er det stille i huset.

Jeg har fått min shake for restitusjon og skal ta en velfortjent dusj før det blir nattasang.

 

Alenefest med bosuball!

Noen ganger lurer jeg på om jeg er gæærn.

Som for eksempel i dag klokka halv ti, da jeg møtte opp til en treningstime på salto. Jeg er litt svak for timer som lover intervalltrening, for der ser jeg mitt snitt til å puste litt innimellom slaga. Denne timen het bosu intervall, og virket som noe for meg.

2016-03-23 09.28.21Det var visst ingen andre som tenkte samme tanken som meg i dag. Muligens på grunn av været, og muligens fordi noen allerede har reist avgårde på ferie. Eller fordi vi faktisk skal kose oss litt i påsken også, og de færreste vil nok se på det som kos, å trene intervaller på bosuball.

Jeg hadde ikke vett til å tenke noen av de tankene, så det endte opp med at det var meg, alene med instruktøren. Og så jeg, som gjerne lurer meg til litt pauser innimellom, fordi hun likevel ikke ser meg bakerst. Ja, jøss. Jeg var ikke mer enn såvidt nede med armene, før jeg hørte:

Kom igjen nå! Ta med armene, sterke armer! Det er bare et halvt minutt igjen!

Et halvt minutt, du liksom. Men sånn etterpå vet jeg at det stemte. Vi holdt bare på ett minutt på hver øvelse. Det er bare det, at et minutt kan føles helt annerledes mens det svir overalt.

Det skal brenne!

2016-03-23 10.31.36Det er jo tydelig at jeg trenger denne kondistreningen, for jeg holdt på å besvime et par ganger. Og enda mer urovekkende er hvordan det svei i låra, legga, armene, magen, alt etter som hvilke øvelser vi gjorde. Det er vanskelig nok å holde balansen på en bosuball, om jeg ikke samtidig skal brenne muskler over en lav sko.

Jeg må si jeg gleder meg til påskens første dager, hvor jeg skal gå på ski og leke i snøen, stiv som en stokk med et lidende ansiktsuttrykk. Jeg prøvde å forebygge den verste smerten ved å bruke tre kvarter på strekkeøvelser fra yogaen etterpå. Men jeg mistenker det for å være i minste laget.

Jeg vakler.

De fleste som har fulgt med vet at jeg hater spinning. Jeg har ofte uttalt at jeg skal delta på alt, unntatt spinning, fordi jeg har så dårlige erfaringer med det. Men Ingvild Hovland (hun heter det, instruktøren fra bosuen) var veldig overbevisende i sin argumentasjon.

Hun tok et par ting på kornet, nemlig. Og det handler om kondisen min. Eller mangel på. Vi snakket litt om makspuls og dødsangst, om snømåking og hjerteinfarkt. En sånn koselig samtale man har med folk man møter, vet du. Jeg fortalte om Jan Einar, Mannen som presset meg til å yte mer enn jeg ville, og at jeg egentlig likte det litt likevel. Fordi jeg faktisk merket fremgang i pusten og utholdenheten.

Hun utfordret meg til å komme på en spinningtime. Jeg får se. Ok, kanskje da. Det er mulig jeg tar på meg prikkete kjole, sommerhatt og solbriller, pakker med en baguette og badetøy og blir med på en spinningtime en dag likevel.

Men nå blire påsketrim!

Vi skal på hyttetur, og jeg gleder meg til noen dager med ro og sol. Med appelsiner og snø, kanskje et par skiturer og noe snømåking. Men mye ro. Den kroppslige aktiviteten jeg skal ha på hytta går ikke i kategori trening. Jeg har forstått at trening skal gjøre vondt og svi. Snømåking og skiturer vil sannsynligvis bare svi når jeg tryner. Men det kan til nød klassifiseres som trim.

Påsketrim.