Ny runde i gang

Yoga for lett øvede.

Meg.


yogi frog

Jeg er lett øvet nå, sies det. Etter to runder med nybegynner og flere løse timer, har jeg tatt steget opp et hakk. Dette kurset varer i åtte uker. Åtte uker med strekk og bøy. Mon tro hvor elastisk jeg har blitt innen da? Jeg har allerede avansert cirka tusen ganger i forhold til utgangspunktet -som syns det var vanskelig å ligge rett på gulvet uten å få vondt i ryggen, så nå flater det vel ut snart 😉

Jeg har skjønt at noen yogaøvelser egner seg veldig godt hjemme. Rett før leggetid er det deilig å ligge litt opp-ned, og det er godt å strekke beina i sånn foroverbøy. I tillegg har jeg blitt glad i den universalstrekken, som vrir opp ryggraden som en våt klut. Så yoga er faktisk noe jeg driver med ganske ofte, utenom kurs og trening.

Men når det gjelder kurs og trening har jeg begynt å kjenne igjen en struktur, det vil si at jeg gjør ting ofte, og til nesten faste tider. Jeg har hørt at det er lurt, om man ønsker seg resultater.

Denne uka ser omtrent sånn ut, om jeg kan kalle det en plan:

(om du er litt sånn som meg, som gir opp over andres planer, kan jeg fortelle at en tabataøkt faktisk varer kun tjue minutter)

  1. mandag: tabata på 24 fit club, Åssiden
  2. tirsdag: yoga
  3. onsdag: tabata etter jobb, i musikkrommet
  4. torsdag: plystre litt, spise noe godt og smile i sola
  5. fredag: gå en tur med kjæresten min
  6. lørdag: fjell- eller skogtur, fordi vi skal på hytta, alene.
  7. søndag: lang frokost, kaffe på trappa.

Det er ikke sikkert uka blir akkurat sånn selv om jeg har et visst system. Det er jo fridager, så etter-jobb-tabataen på fredag utgår. Men til gjengjeld kan det bli noen gode turer med Kaptein i hyttemodus.

Jeg gleder meg.

 

 

 

Dag 61 -Nå er det litt vanskelig

Første dag i vinterferien – Mandag

Jeg tenkte litt på det i forkant.. Lurte litt på hvordan det skulle gå med mine gode rutiner i kostholdet. Lange frokoster, en brødskive til for godt selskap.. Det gjør vel ingen ting, det er jo bare i dag.. Men jeg er fast bestemt på å være grei med detta vraket, få det på veien, kjøre noen sjarmøretapper. Så jeg kan ikke holde på med å spise meg stappmett.

2015-09-29 16.31.36Frokosten var så koselig. Det var tenåringer, en lånt hund, Kaptein Blikk og meg. Vi tente lys, hadde kaffe. Og god tid. Jeg tok den ekstra brødskiva, i tillegg til et egg og noen skiver med sognemorr. Altså, i tillegg. Og endte opp skikkelig mett.

Jeg tenkte at dagen var lang nok til å trene tabata før yogaen, så jeg brydde meg ikke mer om det. Så ville skjebnen at jeg skulle sveive innom ei lenge-siden-venninne på kaffe, og hun hadde pikekyss.. Sånne hvite og rosa marengser, som jeg jo ikke liker i det hele tatt. (for de av dere som ikke er norsklærere eller spesielt interesserte i virkemidler: dette var altså ironi). Jeg klarte meg med én. Men jeg var sulten i bilen, så jeg dro nedpå en sånn proteinbar. -Som fikk magen min til å slå kolbøtter, og jeg måtte løpe det jeg var god for da jeg fikk parkert hjemme. Etter en halvtime på do var jeg sulten igjen. Så jeg tok to digre brødskiver med banan og smør. Og et glass havremelk. Tenkte nok det kom til å holde en stund, men like etter var jeg sulten igjen. Dro på yoga, og kasta innpå en ny proteinbar i bilen på vei hjem.

Da jeg kom til Kopperud viste det seg at Kapteinen hadde rester fra laksemiddagen deres, som jeg fikk med meg hjem. Og da spiste jeg likegodt den rett før leggetid. Da jeg så meg i speilet under tannpussen, kunne jeg se magen stå rett ut under trøya..

For å si litt om den yogaen:

20150404_181802Den var som jeg trodde. Litt vanskelig, men utrolig fascinerende. Og deilig. Litt sånn god-vondt. Jeg greide å komme litt sent, så det var ikke særlig utstyr igjen til meg. Jeg fikk tak i en sånn pølle fra før krigen, som kan ha ligget lagret i kjelleren siden en gang på søttitallet. Det syns ikke akkurat utenpå, men den hadde en helt særegen lukt som jeg ikke vil glemme på en god stund. Jeg tror de har sånne liggende for at vi skal sørge for å ikke komme sent til timen. Jeg kommer i hvert fall tidligere neste gang!

Tegningen her er fra en hotelltur, der jeg oppdaget hvordan man faktisk ser ut i et badekar, i motsetning til hvordan men tenker det skal se ut.. Jeg vet ikke hvorfor jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med yogaen..

Selve yogaen lærte meg litt om hvor store forskjeller jeg har fra høyre og venstre side, og hvor stiv jeg faktisk er i hoftebøyerne mine. Det var såpass at jeg glemte å puste noen ganger, og jeg var usikker på om jeg kom til å klappe sammen. Men jeg klarte meg, og er ganske stolt av det! Under avspenninga til slutt hadde jeg beina oppetter veggen, og pøllen langs ryggraden for å strekke ekstra i brystet. Det var skikkelig deilig!

Dyr jeg har vært i yin yoga: Katt, ku, bjørn.

Tidligere har jeg vært kobra, fisk, svane (eller var det due?) og hund. Med vekslende hell. Det begynner å gi en mening. På en måte.

Jeg hadde jo tenkt meg tabata før yogaen. Sendte til og med melding til UnniPunni for å få henne med. Men jeg ble hengende i stroppen her hjemme. Klesvask, rydding og et forsøk på å redde noen potteplanter tok fokus. Og så begynte jeg å pugge teksten til konserten.. Pokker, jeg hadde ikke trodd det var SÅ vanskelig å lære utenat en tekst jeg selv har laget! Vel, det er øving med jentene i dag. Jeg får håpe det sitter bedre etter noen runder med dem.

Tirsdag er en god dag for nye muligheter.

Kanskje jeg bare hadde litt høye tanker i forkant. Så i dag skal jeg sikte bittelitt lavere. Jeg skal starte med frokosten, for det var der det skar seg i går. Det holder med ei brødskive, Jane. Du trenger faktisk ikke mer til frokost.

Ta heller med deg litt niste.

Dag 24 -Underveisbilder

Tre uker har gått.

Jeg har vært aktiv, med både tabata, gåturer og yoga, og i dag har jeg til og med svømt litt. Tror det er bevisstheten om å være aktiv som teller, ikke HVA jeg gjør. Tror jeg har klart aktivitet fire dager i uka, på en eller annen måte. Det morsomste er at jeg syns det er fint å kjenne at jeg bruker meg litt. Det blir jo altfor mye stillesitting på denne rompa når jeg skriver. (Men det kommer en ny bok en dag, som ikke handler om hagegynger, bare så du vet det..) Jeg har nok droppa alle posene med skumnisser, og da vil det før eller siden få noen synlige resultater.

Sjøl syns jeg det er en forskjell, selv om den ikke er så stor. Mest på ryggen, kanskje. Ett sted skal man jo starte.

Når det gjelder mat er jeg forsiktig, jeg spiser meg ikke stappmett, unngår søtsaker (når jeg ikke plutselig glemmer meg bort), og jeg  prøver å spise ofte og lite. Jeg skulle egentlig gå på 5:2, men fikk det bare delvis til. Det vil si: De fem dagene jeg kunne spise normalt fikk jeg bra til. Det var de to andre dagene jeg sleit litt..

Ofte tar jeg en shake når det er lunsj, for da vet jeg at jeg får i meg det jeg trenger av næring selv om jeg alltid glemmer niste. Og jeg passer på å ta en shake tre kvarter før og rett etter trening. Når det gjelder den shaken har jeg ikke frontet dette, rett og slett fordi jeg ikke egentlig driver med reklame. Men jeg er fornøyd med energien jeg får, og jeg syns det er lurt å bruke den som erstatning for lunsj, om alternativet er ingenting.

I morgen vil jeg scanne kroppen igjen, før trening. Jeg krysser fingrene for at den metabolske alderen min har gått ned til målbart nivå. Begge de forrige gangene toppa jeg nemlig skalaen, så det var umulig å måle.

Jeg må innrømme at jeg ser bedre resultater (utenpå kroppen) etter tre uker med denne måten å gjøre det på, enn jeg har sett siden august.

Dette gir videre motivasjon, i tillegg til det jeg ser dere andre skriver om egne prosesser. Her er linken til det innlegget som startet #prosjekt #Sunnkropp

Hurra for #sunnkropp så langt!

Dag 23 -Pils og pepperkakehus

Jeg har gjort min tabata, og jeg har gått mine kilometer i dag. I kulda. Nå er kvelden et faktum, og det er på tide å knuse pepperkakehuset. Fjortis har hammer og jeg har en pils. Det er lørdag i Kopperudsvingen 8.

Jeg må si det var imponerende å se Marians bilder i gruppa i dag, for det var tydelige resultater etter tre uker. Hun bruker den samme shaken som meg, og hun trener tabata, som meg. Så da burde jeg også se resultater på mine bilder som tas i morgen. Ellers blir jeg sur. Jeg kan godta at det ikke er like synlig, men det BØR være antydning til bedring! Mandag er det mulighet for ny scanning. Jeg er aller mest nysgjerrig på min metabolske alder, om jeg har kommet ned i noe som er målbart.. (det forrige resultatet var ikke målbart, nemlig. Jeg toppa skalaen over hvor høy alder jeg kunne ha)

Nå skal det være sagt, at selv om vi følger det samme opplegget, så har jeg i tillegg noen «glipp» her og der.

I kveld, for eksempel. Vi har gått og sett på pepperkakehuset en stund. Jula må jo ned, før eller siden. Nå er det egentlig mest «siden», men vi har funnet fram hammeren. Noe av godisen på pepperkakehuset var bare ekkel, som de små, beinharde marshmallowsene. Men love hearts blir aldri feil, selv om de smaker ingefær og nellik. Og med en boks øl til, blir et nesten feststemning av gamle nonstop og seigmenn.


 

2016-01-23 19.43.14 2016-01-23 19.43.092016-01-23 19.45.56 2016-01-23 19.47.06 2016-01-23 19.48.48

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 


Det er stas å se at mange fortsatt holder koken, og jeg er like motivert enda. Faktisk er jeg nesten enda mer på høgget nå. Jeg merker noen resultater, og det er premie i seg selv. Vi snakkas i morra!

#sunnkropp #helse #pepperkakehus #pils #helgekos

Det går litt i surr med dagene..

Jeg er en kriger!

blog_11

Fordi jeg klarte å fokusere sto jeg fjellstøtt (helt objektivt sett) på ei smal linje med armer og bein pent dandert i hver sin retning. Mestringsfølelsen var til å ta og føle på. Ikke engang en trailer kunne fått meg til å vakle. Verre vare det med Solhilsen. Det ble rett og slett litt mye å hode styr på samtidig. Neste gang, kanskje.. På et par av øvelsene var min eneste tanke at jeg hadde for korte armer, og underveis var jeg sikker på at hoftene mine kom til å falle fra hverandre.

Siden jeg har vært så raus med å dele «før»-bilder av kroppen min, og foreløpig mangler «etter»-bilder, velger jeg å gjøre motsatt med yoga-bildene. For å få litt balanse i før- og etter…

Dette bildet fant jeg på en yogaside, og  er altså en idé om hvordan jeg tenkte at jeg så ut, noe som underveis endret seg til hvordan jeg tenker at det kommer til å se ut etter hvert. Virkeligheten, altså hvordan jeg faktisk ser ut mens jeg gjør yoga nå, den har jeg ikke bilder fra. Du må rett og slett lage dine egne, med det du sitter på av informasjon og fantasi..

Uansett. Treningsformen tiltaler meg, for det kjennes ut som om kroppen min er litt takknemlig etterpå. Jeg kommer fortsatt til å trene tabata, faktisk skal jeg ha en runde tabata så fort jeg har postet dette. Jeg tror rett og slett det er en god kombinasjon!

Når det gjelder hele Prosjekt #sunnkropp kjennes det ut som om jeg er på rett vei. Det kommer ikke til å gå fort, for jeg har droppa 5:2-systemet. Men det kommer likevel til å gå bra, for jeg har også droppa å spise meg stappmett, og jeg har kutta 85% av sukkerinntaket siden desember.. I tillegg er jeg nøye med å få i meg det jeg trenger i forbindelse med treninger. Jeg bruker den shaken til Herbalife både  45 minutter før, og rett etterpå.

Det jeg merker det best på hittil, er at jeg tar trappene og småbakkene mye lettere. På de dårligste dagene har jeg nesten grua meg til å gå løs å den digre skoledøra om morgenen, etter å ha slept meg opp fra parkeringsplassen. Har vært nødt til å ta nytt tak i døra, fordi den ikke åpna seg skikkelig på første draget, liksom.. Det er ikke sånn nå.

I tillegg har jeg ikke like mange unnskyldninger for å droppe trening. Det er ikke lenge siden jeg droppa trening om det ble vanskelig å komme seg nedover. Selv om jeg gjerne tenker på å flykte etter tredje runde, har jeg nå faktisk glede av å trene i stua! Det er selvsagt skikkelig pyton å tenke på om folk går forbi og glaner inn. Men jeg er faktisk ikke så verst på å blåse vekk tanker. Og forresten har jeg persienner, som funker sånn passe.

Fjortisen mente at de digre bulkene på ryggen var blitt litt mindre, så dette går veien!

Ny bil!

2016-01-22 16.21.05

Og ja, jeg har fått meg ny bil. Samme farge, så jeg finner den igjen på parkeringsplasen. Men den er lengre, har hengerfeste, dieselmotor og oppvarmet frontrute. Den mangler forøvrig koppholder, et problem som ser ut til å forfølge meg. Kanskje det er meningen jeg ikke skal drikke kaffe i bilen, rett og slett? Jeg deler dette bildet der SuperCorsa’n står side om side med Mondeo’n. Det får meg til å tenke på gamle jegere som kjøper en valp mens den gamle jaktbikkja fortsatt lever. For så lenge det er mange kuldegrader, kan jeg fortsatt kjøre den gamle. Det skjærer seg ikke før det blir varmere i lufta, og isvullen foran grillen smelter. Så nå står den der, nedfrosset, og ser over på den nye, spreke ungvalpen med hengerfeste, nyskifta olje og høy selvtillit.

Jeg sender en og annen takknemlig tanke til alle de gangene dette lille tyttebæret har startet og gått, uansett vær. Alle de oljeskifta og vaskehallene den har måttet se langt etter. Alle de gangene den har haltet videre etter å ha punktert. Eller alle de fartshumpene den har forsert med skrekk.

Jeg skal ikke si noe mer om dette.

Annet enn at jeg kommer til å lage en advarsel på rattet i nybilen, som forteller i store bokstaver at dette vidunderet kjører på DIESEL. Jeg har alltid kjørt bensinbiler, og har ikke tenkt meg inn i statistikken over folk som.. Ja, du vet. Fyller feil.

Jeg fylte diesel i går, så jeg har klart meg så langt.

Nei, nå skal jeg jaggu dra en runde tabata på stuegulvet, før gutta er ferdig på jobb og ønsker seg fredagstaco.

Fin fredda!2016-01-22 16.39.48

 

 

 

Dag 20 -En ønskedag!

Jeg skjønte dette kom til å bli en god dag da jeg så håret mitt i speilet. I går kveld bestemte jeg meg for å prøve å vaske håret med et av de såpestykkene Allison har laget, for jeg er så imponert over den såpa. Svett og fin dusja jeg meg, så gned jeg rett og slett hodet inn med et såpestykke, og til slutt skylte jeg godt. Siden det var så himla seint, la jeg meg før det var tørt, og da våknet jeg med verdens største hår i dag. Det var rett og slett morsomt å se på, så jeg lot det være sånn. Det faller jo alltids ned i løpet av dagen likevel.


 

Et knippe lykkelige omstendigheter..

I tillegg kan jeg meddele at jeg har brukt en bukse i dag som har ligget i skammekroken de siste tre månedene. Og jeg fikk skyss med fru Lea til jobb i dag. I varm bil. På jobb opplevde jeg et sånt «golden moment» med noen elever som virkelig kom til sin rett, og lærerøyekroken min ble et øyeblikk litt ruskete. For å toppa heile driten, fikk jeg låne bil hos Mekonomen i dag, fordi den jeg ville ha ikke var klar. På vei hjem skulle jeg handle, men oppdaget da jeg kom til kassa at jeg ikke hadde med meg penger eller kort! Da viste det seg at jeg hadde en konvolutt med penger liggende bak kassa, for noen bøker som var solgt, og jeg fikk med meg mer penger ut enn jeg hadde på vei inn. Jeg rakk en tur innom Kapteinkjæresten min, som akkurat hadde laget torskewok, og jeg fikk mat, kaffe og en ring med kransekake. (Ja, jeg vet. Men det var som dessert, og det er lenge siden sist) Jeg skjønte at jeg har en slags lykkedag, og tok sjansen på å lakke neglene da jeg kom hjem. Fingrene klistret seg for en gangs skyld ikke oppå hverandre, og jeg klarte å la det tørke uten å falle for fristelsen til å støvsuge, hente ved, brette klær eller tømme oppvaskmaskinen. -Som om jeg ellers ville ha gjort det..


 

Og enda ønsker jeg meg mer..

Dette avsnittet kan du gjerne kalle reklame, for jeg har funnet noe jeg ønsker meg. Min venninne Christin har agentur på noen tøffe vesker og bager i resirkulert plast. Jeg har sansen for sånne litt rause, kantete nett, og jeg fant flere som passet perfekt til meg. Den jeg fant er rød, har egen lomme for mobil, penger og nøkler, og ett digert rom til -ja, du veit- alt det andre. Joggesko, pc, lipgloss, isskrape, tre bøker, tyggis, strikkasokker, hårstrikk og håndkle. Og når jeg setter’n fra meg, vil den fortsatt stå oppreist på gulvet istedenfor å rase utover med alle sakene strødd utover på kjøkkenet. Legg gjerne merke til at jeg nevner joggesko aller først.

Jeg spurte Christin om det er butikker i nærheten av meg som fører disse, og det er i hvert fall tre i umiddelbar nærhet. Så da blire sånn! Hvis det er flere enn meg som tenker at denne er genial for treningstøy og sånt (et bedre ord for alt mulig rask det går an å putte i et veskenett), så legger jeg linken til C. Fjulsrud agenturer her. Ta gjerne turen innom facebooksiden deres og se. Jepp, dette var ekte reklame. Nå kan jeg nesten kalle meg rosablogger OG fitnessblogger! -Bortsett fra det med ROSA og FITNESS, da..

Men, alvorlig talt. Det er et miljøspørsmål her som tiltaler meg. Disse store «veskene» kan jeg bruke når jeg handler, istedenfor pose. Og jeg bidrar til at plasten kan brukes på nytt. Og det er voksne som lager disse, under skikkelige forhold. Det står mye om dette på nettsiden til Handedby.

Jeg vet at C. Fjulsrud Agenturer skal på gave- og interiørmessa til helga. Jeg har fått tilbud om å være med, men jeg er ikke SÅ opptatt av sånt om dagen egentlig. Jeg bare så nytte og glede i akkurat denne veska, for sånn ønsker jeg meg!


 

 

Likevel, hovedfokus i dag…. Uansett:

JEG FIKK PÅ MEG DEN BUKSA SOM HAR LIGGET I SKAMMEKROKEN SIDEN OKTOBER!

Så jeg avslutter denne dagen, fremdeles med håret til værs, joggeskoa på, fyr i ovnen og et selvtilfreds sukk. Det er ikke så verst å være meg. I dag.

Dag 19 Nærmer det seg tre uker?

Jeg tror jeg har blitt sterkere i beina!

Med fare for å virke overoptimistisk, mener jeg å ha sett antydning til muskler bakpå lårene! Eller. Sett og sett. Jeg syns jeg kunne kjenne det da jeg tok øvelse med utfall i går. Jeg kan selvsagt ha tatt feil (en gang må jo bli den første), og mistolka en kløe i huden for å være en stram muskel. Men inntil det motsatte er bevist, har jeg altså fått sterke, stramme, dritlekre lår!

Motivert til tennene går jeg i kveld i gang med en bitteliten tabata på stuegulvet. Mest for å få opp kroppstemperaturen så det ikke blir så iskaldt å kle av seg for å dusje. Men det er vel det samme hvorfor jeg gjør det, så lenge jeg gjør det?

Jeg har i dag bestemt meg for neste bil, den har samme farge som Supercorsa’n, for at ikke savnet skal blir for stort i starten. Kall det gjerne en myk overgang. Jeg har klokkertro på at den er min i morgen. Det er en Ford, type bra, med elektriske vinduer og kaffekoppholder. Og det er mulig årsmodellen er fra dette årtusen. Jeg får den til en pris jeg ikke trenger å gråte meg i søvn over. Og den er godkjent for det o store EU en god stund.

Det var alt for i dag, om jeg skal ha tid til litt tabata. Jeg har tatt en shake i forkant, for da har jeg mer å gøttse med når jeg egentlig ønsker å gi opp (omtrent i tredje runde en gang).

 

 

2016-01-03 18.24.35
Disse lårene er hakket sterkere nå enn da jeg tegnet dem, for å si det sånn.. tror jeg, da..

 

Dag 16

7 hjelpemidler til å komme gjennom dag 16 i prosjekt #sunnkropp (det åttende er ikke til hjelp, mer til adspredelse)

Jeg har dagen helt for meg selv, jeg har sovet ut og drømt rare drømmer. Jeg har rukket å drikke kaffe med lillebror og tantefrø. Jeg har en massiv arbeidsinnsats foran meg, som jeg pleier ved disse tider. -Rart at karaktersettinga utsettes til siste åndedrag, hver gang. Neste termin skal jeg være ferdig før alle de andre!

Huset ser ut som om noen har flykta herfra i panikk, og kun etterlatt seg oppvask og klesvask. -Etter å ha dratt et dødt tre rundt omkring i huset, for deretter å ha knekt av noen kvister til å vispe suppa med. Men i løpet av det døgnet som kommer nå… Da skal jeg være ferdig!

Og jeg har en plan. Jeg vet nemlig at med riktig struktur kan jeg både gjøre ferdig skolearbeidet OG få en sunn dag.

Jeg skal bare IKKE se ut på det nydelige været, for da ryker planen min.

2016-01-16 14.25.20

Plan for dagen

  1. Ha nok ved til å fyre godt, hele dagen. Det kan fort bli hævvlint å sitte stille i timesvis, så det er bare å bære inn mer enn det jeg egentlig tror jeg trenger.2016-01-16 14.16.42
  2. Alt jeg trenger, innen rekkevidde. Vurderingsskjemaer, kaffe eller te, ullsokker og joggesko. Og stoppeklokke. Alle er like viktige for å holde meg til planen. De skal bare kontrolleres litt, så det ikke går i surr for meg.
    2016-01-16 14.09.27
  3. Sørg for å få bra næring som ikke tar vekk fokus. Jeg tyr til en blanding av knust blåbær og shakepulver, for da får jeg en slags sorbet, som lunsj. Jeg får brukt den gruelig smarte miksern min, og jeg kan spise med skje mens jeg jobber.
    2016-01-16 14.18.01
  4. Ha tørkestativene klare. Med det tårnet vi har av klesvask, kan det virke som en umulig oppgave å komme gjennom. Men det kan gå! Jeg har årelang erfaring i å hente inn igjen utsatt klesvask, og vet at det må skikkelige røsk til for å komme i mål.
    2016-01-16 14.56.24
  5. Finn en premie i boden. Jeg kjøpte en gang en diger ball, en sånn man trener med. Tenkte nok at den kom til å få svingt seg. Den holder nå veggen vekk fra varmtvannstanken inne i boden, men jeg skal ta sjansen på å ta den ut i en av pausene i dag. Takk til Cicilie som minnet meg på hvordan den kan brukes!
    2016-01-16 14.18.25
  6. Bruk stoppeklokka på mobilen, og følg den slavisk! Jeg satte min på 45 minutter, men ser nå (i en av pausene) at jeg gjerne kunne hatt lengre arbeidsøkter. Så etterpå blir den satt på halvannen time. Sørg for at alt som skal gjøres utenom arbeidet blir gjort i pausene, så konsentrasjonen holder.
  7. Bruk pausene effektivt til å få rørt på rævva! I min verden, som jeg sa, er det tårn av klesvask. Jeg rekker omtrent en maskin mellom hver pause. I tillegg har jeg fått i meg mat, henta ved og drikki kaffe med lillebror. Denne pausen skal brukes til en runde tabata, faktisk. For det har blitt mindre trening denne uka enn jeg hadde tenkt. Og denne tabataen kommer ikke som en bot for min dårlige samvittighet, for den tok jeg en prat med tidligere i uka. Nei, den kommer fordi jeg tror jeg vil ha bedre faglig fokus etterpå.
  8. Skjønn når det er nok. Tar meg et glass sherry til kvelden, tenker jeg. Slik som damer i min alder gjerne gjør. Jeg klapper meg på skuldra og tenker at dette går ikke så verst.
    2016-01-16 15.18.18

I morra er det veiing og måling igjen. Lykkeønsker kommer godt med!

Dag 15

Etter å ha tatt en (to, tre, fire eller fem) toffifee på jobben i dag, har jeg i det minste gått turen opp til Sandakerjordet for å øve til søndagens konsert. Det var en kald fornøyelse, men jeg hadde for en gangs skyld kledd meg etter forholdene. Og jeg hadde på refleksvest, mamma!

Gåturen skal liksom være kald nå, det er forventet at vinteren skal bite litt i kinna. Men da jeg litt senere på kvelden skulle kjøre eldstemann til Vikersund hadde jeg håpet på en varmere opplevelse.

Det er sikkert toppakningen som er gåen, nå hjelper det ikke med hverken frostvæske, vann eller kanel, uansett hvilken rekkefølge jeg heller på. Det er nok bare kuldegradene ute som gjør at motoren ikke koker..

Ut fra vifta kommer det en isende vind, og jeg puster frostrøyk inne i kupeen. Fordi jeg ikke tenkte meg om hadde jeg hansker på, istedenfor votter. Neglspretten var i ferd med å overta hendene mine da jeg parkerte hjemme etter turen til Vikersund.

Heldigvis har jeg en fantastisk god vedovn, og nå, to timer senere har jeg fått tilbake varmen i kroppen.

Kanskje man forbrenner mer kalorier av å fryse? Jeg vet i hvert fall at musklene spente seg på egenhånd flere ganger i bilen, og at jeg måtte konsentrere meg for å senke skuldrene og la lårene ligge rolig mot setet.

Jeg fant et bilde av en bil som passet til hvordan det føltes å kjøre i dag…

frossenbil

Ha en fin fredda’!

Dag 14

Arrgh, alle gode hensikter forsvant med rettebunken og håndballkampen. Jeg skulle kjøre Fjortis på kamp, og tok med en bunke jobb.

Og det var kiosk der. Jeg trengte litt kaffe, og fikk los på gulrotkaka. Det ble to stykker kake og to kopper kaffe.

Altså, i dag… Ingen tabata, ingen overhodet. Ikke en gang en gåtur ble det på meg i dag. Jeg bare fryser og fryser og fryser. Skulle nok ha trent hardt nå, for da ville jeg fått varmen. Men jeg valgte heller å hente ved og fyre skikkelig hardt.

Jeg har fortsatt noe stillesittende arbeid som må gjøres ferdig innen søndag. Og jeg tror jeg skal akseptere at det er sånn, istedenfor å drukne meg i dårlig samvittighet over gode hensikter som ble til støv og kakesmuler. Så får jeg rett og slett ta fart når bunkene er ferdig og karakterene er satt.

12524001_10153265570812109_8551923980085619593_n