Til Drammen med freidig moo-hot

Og ute var det snø...
Og ute var det snø…

Alle vet at Oktober kan være gnistrende vakker, solrik og varm. De fleste vet også at Oktober er omtrent like stabil som april, og derfor er det visst vanlig å skifte til vinterdekk ved disse tider. Jeg hadde ikke kalkulert inn snø lørdagsmorgen, og på vei opp mot Nygårdshøgda begynte det å skli. Bakover. Så Forden ble snudd og dro ned igjen, mens vi sto haikende, i veikanten, oppover. received_10154659589724511Vi fikk hivd oss inn i en annen bil, der jeg måtte ligge på tvers over fangene til de andre, og så bar det til «fjells». Jeg brukte mye krefter på å få de andre til å tro at vi hadde en dårlig sjåfør, og at vi ellers ikke ville hatt noen problemer med å komme opp, men jeg ble lett avslørt da en av damene hadde tatt en titt på dekkene mine. De minnet mer om en pilatesball, hørte jeg, enn om vinterdekk. Vel, så var det ikke akkurat vinterdekk på bilen min da. Men jeg hadde i det minste helt nye hikingsko med contagrip-såle på beina, så jeg ristet av meg den milde kritikken om dårlig planlegging. Og opp kom vi alle, til Nygårdshøgda. Her er alle samlet, klar for avgang.

20161015_091557


Jeg lagde et flott galleri (ifølge meg selv) med bilder fra turen. OG da jeg hadde skrevet ferdig bildeteksten på alle, unntatt to, valgte hele driten å gå i svart. Nå er galleriet mitt borte, og jeg føler meg som Karius og baktus etter at tannbørsten har vært der og rensket vekk alle godsakene.

Jeg gir opp for i kveld, det kommer galleri snart. Jeg legger meg.

Dag 15

Etter å ha tatt en (to, tre, fire eller fem) toffifee på jobben i dag, har jeg i det minste gått turen opp til Sandakerjordet for å øve til søndagens konsert. Det var en kald fornøyelse, men jeg hadde for en gangs skyld kledd meg etter forholdene. Og jeg hadde på refleksvest, mamma!

Gåturen skal liksom være kald nå, det er forventet at vinteren skal bite litt i kinna. Men da jeg litt senere på kvelden skulle kjøre eldstemann til Vikersund hadde jeg håpet på en varmere opplevelse.

Det er sikkert toppakningen som er gåen, nå hjelper det ikke med hverken frostvæske, vann eller kanel, uansett hvilken rekkefølge jeg heller på. Det er nok bare kuldegradene ute som gjør at motoren ikke koker..

Ut fra vifta kommer det en isende vind, og jeg puster frostrøyk inne i kupeen. Fordi jeg ikke tenkte meg om hadde jeg hansker på, istedenfor votter. Neglspretten var i ferd med å overta hendene mine da jeg parkerte hjemme etter turen til Vikersund.

Heldigvis har jeg en fantastisk god vedovn, og nå, to timer senere har jeg fått tilbake varmen i kroppen.

Kanskje man forbrenner mer kalorier av å fryse? Jeg vet i hvert fall at musklene spente seg på egenhånd flere ganger i bilen, og at jeg måtte konsentrere meg for å senke skuldrene og la lårene ligge rolig mot setet.

Jeg fant et bilde av en bil som passet til hvordan det føltes å kjøre i dag…

frossenbil

Ha en fin fredda’!