Vi lever enda!

Ulleren en torsdag ettermiddag.

Fire damer møtes på en parkeringsplass. Det er tights, sports-BH, joggesko.. Og pulsmåler, tidtaker og vann. Dødsangsten lyser i øynene våre der vil hilser og gir klemmer. Noen møtes for første gang i virkeligheten. Felles møtested har tidligere bare vært på Facebookgruppa Prosjekt #sunnkropp.

Jeg har bestemt meg for å tjuvtrene på motbakkene, siden jeg ligger desidert dårligst an på fellestreningene så langt. Og jeg har altså klart å dra med meg flere i fallet. Eller i stigningen, det passer bedre.

Klokka er halv seks, og vi starter på bakkene. Det skal varmes opp før selve motbakketreninga. Sola steiker, det er skikkelig hoggormvær. Og vi er ved godt mot. Jeg har tidtaker på klokka mi, og intervallene er sånn:

  1. 4 min. oppover, så fort det går.
  2. 1 min. nedover, gå
  3. 3 min. oppover, så fort det går.
  4. 1 min. nedover, gå
  5. 3 min. oppover, så fort det går.
  6. 1 min. nedover, gå
  7. 2 min. oppover, så fort det går.
  8. 1 min. nedover, gå
  9. 2 min. oppover, så fort det går.
  10. 1 min. nedover, gå
  11. 1 min. oppover, spurt!
  12. 1 min. nedover, gå
  13. 1 min. oppover, spurt!

Ferdig!

Til sammen blir dette 16 effektive minutter i oppoverbakke.


Det å ha med seg flere på en sånn motbakketrening (les: kollektivt selvmordsforsøk) er utrolig motiverende!

Jeg kunne brøle i skogen, hause opp stemningen og gi full gass sammen med andre.

De andre brølte ikke, men det var jaggu godt å ha noen å brøle til.

IMG_20160526_182826

Og disse damene imponerte stort!

IMG_20160526_183747Det var ingen klaging, fullt fokus og vanvittig sporty holdning. Vibeke kom rett fra middag, hadde glemt klokka på forhånd og var nettopp ferdig med tung mat. Likevel ga hun full gass. Til og med Cicilie, som pådro seg en lårstrekk i første sving, var hundre prosent med!

Når Monica ved «målstreken» la inn et høyst ufrivillig spensthopp, fordi hun nesten landa på en stålorm, var det liksom ikke mulig å toppe dette mer.

Vi avsluttet nede ved bilen med en forhåndslaget shake med sjokolade og proteinpulver, og skålet i stetteglass før vi dro hvert til vårt. Jeg hadde en avtale med Espen, som vil prøve tabata på Åssiden, så på meg ble det TO økter denne torsdagen.


Jeg kjenner formen stiger, faktisk.

Jeg fikk en veldig bra kommentar i går. Den handlet om at jeg er motiverende, nettopp fordi jeg er vanlig. Jeg er den jeg er, og når jeg klarer det, så er det mulig å få til for andre vanlige også.

Jeg er takknemlig for alle som henger på og henger med!

Dette går veien, folkens!

 

Loff og bakketrening

Hva vi gjør før Søtnemai..

Jeg vet det er mange ting å gjøre før nasjonaldagen. Men her i huset er det færre forberedelser enn før. Ingen av ungene går i barnetoget lenger, og dugnadsjobbinga på skolen er over. Den berømte bunadskjorta skal ikke strykes, av den fantastiske grunn at bunaden er hos sydame Lene for å bli MINDRE!

Hagen blir grønn og fin av seg selv til den store dagen. Så hva driver jeg med, bortsett fra å vurdere elevtekster?

Jeg har langhelg med tenåringene. Vi har lange frokoster med loff og nugatti, og sene kvelder med lys og musikk. Det har blitt en del taco og grilling disse dagene, og mer skal det bli. Tenåringene har skrudd sammen fire skoskap og et langskap til badet, sånn at jeg har noe å putte saker og ting i. Nå har jeg ingen unnskyldning for kaoset i gangen eller på badet lenger…

13224060_486222014903056_1973334934_oVi har vært på toppen av Vikersundbakken!

Det var like grusomt i magen og beina når jeg var på det bratteste denne gangen, men jeg tror jeg gikk selve trappa på kortere tid enn første gangen. Det svei godt i låra da vi var oppe, for å være ærlig.

Det å vinne over egen redsel, kjenne at jeg overlever, det er verdt maxpuls og dødsangst underveis. Jeg blir fortsatt voldsomt andpusten, det skal en del til å rette opp min skakkjørte kondis. Men jeg er på god vei. Jeg rakk faktisk å få melkesyre i låra før det svei under tenna denne gangen..

På vei ned fant vi på noe snedig.

Karianne filma, mens jeg løp baklengs ned bakken. Så spilte vi av videoen baklengs etterpå, og VOILA!

Det kan se ut som om jeg faktisk løper oppover bakken. Blir ikke akkurat bedre form, men det var gøy å prøve!

 

I dag blir det bakketrening uten juks.

Jeg komme sikkert til å angre hele veien, men jeg har meldt meg på til kveldens bakkeløpstrening med Salto.. Vi skal møte opp ved Ullern i Hokksund, og det blir blodsmak opp åsen.

Jammen bra jeg hadde nugatti til frokost.

Jeg har laget meg en energibombe av frosne blåbær og vaniljeshake som skal drikkes tre kvarter før treninga. Jeg satser på at det gir meg det lille ekstra (eller i mitt tilfelle DET STORE EKSTRA) som er nødvendig for å knuse bakkene.

Jeg fant noen (!) pulsklokker under ryddinga her, så om jeg får en av dem til å virke blir det mulig å måle tid, puls og sånt. Jeg vet ærlig talt ikke hva man pleier å måle med sånne klokker, men jeg syns det SER kult ut.

Vel, det var alt. For nå.

Ta Taaah

 

Løpetrening med Ungen

Jeg har skjønt at det skal gjøre litt vondt å bli bedre.

Så i kveld har jeg gjort noe med det.

Det ble ingen tabata på meg i kveld, for jeg dro på Ikea, og da rakk jeg ikke treninga. Så jeg ble ekstra glad da Ungen ville ut på mammatrening i skauen.

Han kom hjem fra fotballkamp og tilbød seg å løpe Kopperudåsen med meg, sånn at jeg kunne trene opp kondisen min. Selv skulle han prøve seg på spurt opp den siste mørnarbakken, fordi han har hørt monsterhistoriene mine, men vi skulle ta resten av turen i lett jogg. Jeg blir max provosert av begrepet lett jogg, kjenner jeg. Min jogg er som kjent ikke i nærheten av lett. Men jeg lærte noe om løpeteknikk. Så jeg forstår litt mer av hvorfor noen velger å kalle det lett jogg.

Den første bakken gikk vi opp. Men vi startet faktisk løpinga ganske kjapt etter å ha kommet opp på flata. OG merkelig nok klarte jeg å holde både fart og følge hele veien. Vi løp faktisk 2/3 av løypa. Jeg satte på stoppeklokka i bånn av Mørnaren, og Ungen spurta. Jeg gikk etter, så fort jeg kunne. Han ropte da han var oppe, og hadde brukt 35 sekunder! Jeg stoppet klokka da jeg var oppe, og det var gått 4,5 minutter…

Men de minuttene ga meg en pekepinn, siden bakketreninga på mandager tar utgangspunkt i 4×4. Det betyr at jeg kan trene i den bakken, fire ganger opp, hver gang. Det er nødt til å bli bedre kondis av sånt. I dag holdt det med den ene gangen, da..

IMG_20160512_224555Jeg er dødsimponert over hvor langt jeg orka å løpe, sammenhengende. Ungen er veldig god på motivering og rasjonering av krefter, og jeg klarte mer enn jeg ville gjort alene. Det var jammen meg stas med en bonusrunde på feltet, før vi tok planken og strakk ut på trappa.

Nå er det stille i huset.

Jeg har fått min shake for restitusjon og skal ta en velfortjent dusj før det blir nattasang.