Og vi er I GANG!!! …-igjen

Kanskje jeg burde legge ut litt om treninga som skal gjøre meg lettere til både fots og sinns.
Eller, forresten, jeg vet ikke om jeg klarer å skrive så mye, for jeg er så fordømte støl i armene.
Sammen med en kollega, mannlig sådan, så har jeg sannsynligvis starta litt brått hva overkroppen angår.
Rart med det, hvordan menn trener overkroppen mer enn mage, rompe og lår. Vi får vurdere dette treningssamarbeidet litt etter hvert.
Ikke for min del, jeg er jo så selvopptatt når jeg trener uansett. Men det kunne jo tenkes han ønsket en mer likestilt partner.

Vi starter opp på hver vår skigåer/løpe/gyngemaskin med staver. Min kollega starter i et forrykende tempo og øker etterhvert. Og jeg skal vise at ved å starte rolig orker jeg å holde på lenger..
Etter tre minutter tenker jeg at han snart kommer til å falle ut av maskinen, og jeg kan hovere med min kloke oppstart. Det tenker jeg.
Etter fem minutter har jeg lungene godt på vei ut av kroppen, via armhulene, og prøver å signalisere at vi kanskje burde bytte til andre apparater. Som den pedagogen han er, rekker han å snakke før meg, og foreslår at vi bytter etter sju minutter (!) De neste to minuttene, fortsatt i mitt rolige tempo, lurer jeg på hvem som skal arve bilen min.

Halvt liggende kommer jeg meg ut av maskinen og finner noe å drikke. Jeg vet jo at det er viktig med mye væske, og har til og med kjøpt en sånn superenergibombedrikk fra det eksotiske kjøleskapet. Den inneholder sikkert mer koffein og søtstoff enn jeg ellers inntar på en uke, og den er mørkerød. Placeboeffekten slår til, og jeg er igjen klar for kamp.
Vi går rett bort til avdelingen for sterke armer, og bingovingene skal få kjørt seg. Jeg kjenner litt på hvor lenge det er siden sist, og starter igjen svakt. Men denne gangen øker jeg etter hver runde. Det er jo gøy å se hvor mye jeg klarer.
I ettertid, da jeg våknet i natt med krampefølelsen i armene, kan det tenkes jeg burde latt være å drikke den supersafta før vi starta på den øvelsen.

Rundt oss spankulerer det noen yngre sprekinger. De ser litt skrått på oss, geeksa, og det lyser nyttårsforsetter av oss lang lei. Jeg klarer å finne en sånn diger kjerringball, og gjør noen slags beinløft og mageøvelser der. Min kollega ser at dette vil fjerne all maskulinitet fra hans aura, og går til noen andre apparater.

Vi avslutter med et kvarter på tredemølla, og der er jeg faktisk i stand til å ta et par drag med løping også! Jeg tror de følte seg nødt til å heise volumet på musikken der jeg dundret framover,
 men sånt må de regne med i begynnelsen av januar.

Jeg blir veldig glad for kommentarer og innspill. Og jeg svarer!