Mølen

Med begge skoa under vann er det ikke håp om å holde seg tørr på beina lenger.
Jeg skjønner ikke hva som fikk meg til å tro at jeg skulle klare å gå helt ned i vannkanten
– uten å havne midt i ei bølge som slo innover rullesteinene.
Men fristelsen ble for stor.
Nå står joggeskoa opp etter veggen på badet, for der er det varmekabler.
Og i morgen skal jeg tilbake. Ut på tuppen av Mølen og kjenne havet.
Så de joggeskoa kommer sannsynligvis ikke til å tørke denne ferien.
De er ganske gode å gå i når de er kliss våte også.

Livet i et nøtteskall, fortalt som en sannhet om våte joggesko.

Jeg blir veldig glad for kommentarer og innspill. Og jeg svarer!