Kjære deg som har hatt tenåringer. Og som kan fortelle meg at det gikk bra.

 

Hendte det du gjorde alt feil? Eller gjorde du det i hvert fall en sjelden gang? Hadde du dager der du hisset deg opp full av anklagelser og presset dårlig samvittighet over på poden? Eller hadde du et hemmelig triks som sørget for harmoni i heimen når mørket banket på? Jeg vil gjerne vite det, for jeg kunne trenge det nå.

received_10153982571945950

Jeg syns det er så himla vanskelig å være voksen. Å ta gode valg for ungdom som ikke vil velges for. Å være konsekvent, å ikke love for mye, og å holde det jeg lover, hver gang. Jeg sliter med å være den stødige, den som tåler alle sinnstemninger og som sørger for det ungdommene ikke klarer selv.

Jeg sliter med å se hvorfor helt elementære ting som lekser, måltider og rydding er uoverkommelige oppgaver. Jeg blir irritert og glefsete når alle klær ligger på gulvet sammen med sekken og tomme brusflasker. Jeg blir krakilsk når vekkerklokka har ringt i førti minutter uten at det har påvirket poden ett øyeblikk.

Jeg sliter med å forstå hvorfor det er bedre å reise bort enn å snakke med mammaen sin. Eller kanskje jeg forstår det, litt.. Jeg er for selvopptatt og opptatt av alt mulig annet. Jeg fyller hodet mitt med revy, trening, jobb, sosiale medier, musikk, skriving. Og så kommer det viktigste, familien, litt i skyggen av mitt fantastiske liv. Jeg har heldigvis støtte i en voksen kaptein, men jeg føler meg likevel så liten og egoistisk.

Hendte det din noen gang at din tenåring, som det har gått bra med, følte seg totalt uviktig i livet ditt? Hendte det at du glemte tannlegetimer eller andre avtaler? Overså du noengang barnet ditt når det ville fortelle deg noe? Var du forhåndsdømmende når dere snakket om drømmer og framtid, bare bittelitt?

Satt du ofte med hodet på rattet og varmeapparatet på fullt, for å kjenne den boblen med ro rundt deg, alene?

Kjære deg som klarte det. Vær så snill og svar JA på noe av dette. Det hadde vært så godt nå.

#tenåringer #oppvekst #mislykket #mestringsfølelse #foreldre

6 kommentarer om “Kjære deg som har hatt tenåringer. Og som kan fortelle meg at det gikk bra.”

  1. Jeg kan nok svare ja på det meste. :o) Mine råd er å tørre å være den voksne, den som tar kjipe avgjørelser selv om det fører til at avkommet blir sur, vær konsekvent (dog ikke inntil det idiotiske, det finnes unntak!) og ikke gi opp. Den ultimate trusselen her når poden ikke har rørt på seg selv etter at jeg har vært inne og vekket ham og deretter brølt 7 ganger at han må stå opp er – «Kom deg opp NÅ ellers kommer jeg og tar dyna di!» Og de vet at mamma ikke kommer med tommer trusler…. *hehe* Og vær raus med klemmer og si ofte, gjerne hver da, at «Jeg er glad i deg!» :o)

  2. Hei, barn er forskjellige og det samme er vi voksne. Vi har alltid overøst ungene med kjærlige ord, kyss og klem. Men etter som de blir eldre må jeg stjele det? Rommet kan ha sett ut som ei bombe har falt ned, jeg maste maste og endte med å rydde det selv . Men det tok på min energi så tilslutt fikk de bare ha det slik,de fikk ikke ta inn venner , ukepenger ble tatt bort. Skulle de ha penger måtte de jobbe. Men gjorde de noe galt satte jeg ikke himmel og jord i bevegelse, hva godt ville det gjøre? Skaden var allerede skjedd og det var bare å fortelle hvor galt det var og de måtte gjøre opp for seg om det var mulig. De verste orda mine barn kan få er at vi er skuffet,det svei . Jenta har alltid vært ryddig av seg men jeg fikk høre når hun var liten at vi ville få problemer med henne i tenåra og nå blir hun 18 , hun var rett frem når hun prata og var veldig veslevoksen. Hun går med toppkarakterer på helse og er så målbevisst med sin karriere at det er noen som har noen kameler å svelge? eldste mann er hysterisk hvis vi går inn med sko og springer rundt med vaskefilla og går på skole. Barna skal kunne føle seg trygge med å kunne komme å prate om alt. Vi kan ha sure, flaue ,morsomme, seriøse og leie samtaler. Jeg er ikke perfekt og har gjordt feil som jeg angrer meg grønn på . Men livet går videre og vi kan prøve å endre det . Skal jeg forklare meg som mor er jeg venninne og mamma. Prøver og gjøre det beste for alle våre barn som jeg elsker over alt på denne jord men som hos andre har det vært berg og dalbane her også ? så senk skuldrene og pust ut. Når du kaver deg opp er det kun deg selv det går ut over. Lykke til?

  3. Blir nok ja på det meste hos meg også. Den tiden er ikke enkel for de fleste, og tror ikke det finnes en supergod fasit på det.

Jeg blir veldig glad for kommentarer og innspill. Og jeg svarer!