Dag 15

Etter å ha tatt en (to, tre, fire eller fem) toffifee på jobben i dag, har jeg i det minste gått turen opp til Sandakerjordet for å øve til søndagens konsert. Det var en kald fornøyelse, men jeg hadde for en gangs skyld kledd meg etter forholdene. Og jeg hadde på refleksvest, mamma!

Gåturen skal liksom være kald nå, det er forventet at vinteren skal bite litt i kinna. Men da jeg litt senere på kvelden skulle kjøre eldstemann til Vikersund hadde jeg håpet på en varmere opplevelse.

Det er sikkert toppakningen som er gåen, nå hjelper det ikke med hverken frostvæske, vann eller kanel, uansett hvilken rekkefølge jeg heller på. Det er nok bare kuldegradene ute som gjør at motoren ikke koker..

Ut fra vifta kommer det en isende vind, og jeg puster frostrøyk inne i kupeen. Fordi jeg ikke tenkte meg om hadde jeg hansker på, istedenfor votter. Neglspretten var i ferd med å overta hendene mine da jeg parkerte hjemme etter turen til Vikersund.

Heldigvis har jeg en fantastisk god vedovn, og nå, to timer senere har jeg fått tilbake varmen i kroppen.

Kanskje man forbrenner mer kalorier av å fryse? Jeg vet i hvert fall at musklene spente seg på egenhånd flere ganger i bilen, og at jeg måtte konsentrere meg for å senke skuldrene og la lårene ligge rolig mot setet.

Jeg fant et bilde av en bil som passet til hvordan det føltes å kjøre i dag…

frossenbil

Ha en fin fredda’!

Jeg blir veldig glad for kommentarer og innspill. Og jeg svarer!