Gdansk på underbudsjett

Det er november, surt og kaldt. Vantevær. Men vi har store, lune skjerf og vet at det snør halvmeter på halvmeter hjemme.

Siden jeg er verdensmester i god planlegging og budsjettering, hadde jeg den vanvittige summen av 568 kroner på konto før avreise. Klarte å finne noen zloty i en skuff hjemme også, så taxi til og fra flyplassen var sikret. Reisen var betalt for mange måneder siden, ellers hadde jeg blitt hjemme.

Glad jeg ikke ble hjemme, altså, det er en veldig koselig by å vandre rundt i. Vi sover på Novotel Centrum, et moderne hotell med alt man trenger. Ikke sjarmerende, men Novotelene er ikke først og fremst kjent for sjarmen. Det er rent, stort og ligger nær alt.

Å spise og drikke her koster nesten ingen ting, i forhold til vanlig. Sannsynligvis ville jeg brukt mer penger på mat, godis og diesel hjemme, enn det jeg har svidd av her. Nå skal det være sagt, at det er unnamanøvrene fra shoppingsenter som har reddet pungen min denne gangen. For på alle turene jeg har vært på er det shopping som har velta lasset.

De andre fikk bakoversveis over at jeg hadde pakket i en KOFFERT, og jeg fikk en del kommentarer på hvor bæreposene mine var. Hah, de skulle bare visst, hvor god jeg egentlig kan være på voksen pakking. Jeg var også smart nok til å pakke med en gammel, slitt bukse som kunne kastes istedenfor å bli med hjem etterpå. Flaks at mange av klærne mine ikke passer like godt lenger, da.

Det er så mye fint å se på her, jeg får alltid inspirasjon til å skrive historier når jeg er i disse europeiske byene.  Og de husene, de minner meg om barne-tv. For ikke å snakke om keramikk-kunsten her. Figurene er så uttrykksfulle, sånn morfaraktig melankolske, litt lange ansikter og fjerne blikk. Jeg anbefaler noen turer innom disse kunstbutikkene, enten du skal kjøpe noe eller ikke.

Vi var også en stund ved Neptunstatuen på den lange torgplassen, og der kom jeg på en vits jeg hørte om noen statuer som fikk liv for en dag. Det de brukte dagen på var å finne duer de kunne drite på. Skjønner dem godt, jeg.

Nok om det, nå ser det ut til at alle de andre er samlet inne i gågata. Tenker det er helt innafor å gå etter dem nå. Overalt hvor jeg snur meg hører jeg norske stemmer, -det er visst hovedsaklig nordmenn og svensker som drar til Gdansk.

Jeg har lyst til å komme tilbake, med Kapteinkjæresten min. Men da kunne jeg tenke meg å reise til Sopot. Det ligger tjue minutter herfra med tog.

#gdansk #polen #lavbudsjett #kollegatur

Til Drammen med freidig moo-hot

Og ute var det snø...
Og ute var det snø…

Alle vet at Oktober kan være gnistrende vakker, solrik og varm. De fleste vet også at Oktober er omtrent like stabil som april, og derfor er det visst vanlig å skifte til vinterdekk ved disse tider. Jeg hadde ikke kalkulert inn snø lørdagsmorgen, og på vei opp mot Nygårdshøgda begynte det å skli. Bakover. Så Forden ble snudd og dro ned igjen, mens vi sto haikende, i veikanten, oppover. received_10154659589724511Vi fikk hivd oss inn i en annen bil, der jeg måtte ligge på tvers over fangene til de andre, og så bar det til «fjells». Jeg brukte mye krefter på å få de andre til å tro at vi hadde en dårlig sjåfør, og at vi ellers ikke ville hatt noen problemer med å komme opp, men jeg ble lett avslørt da en av damene hadde tatt en titt på dekkene mine. De minnet mer om en pilatesball, hørte jeg, enn om vinterdekk. Vel, så var det ikke akkurat vinterdekk på bilen min da. Men jeg hadde i det minste helt nye hikingsko med contagrip-såle på beina, så jeg ristet av meg den milde kritikken om dårlig planlegging. Og opp kom vi alle, til Nygårdshøgda. Her er alle samlet, klar for avgang.

20161015_091557


Jeg lagde et flott galleri (ifølge meg selv) med bilder fra turen. OG da jeg hadde skrevet ferdig bildeteksten på alle, unntatt to, valgte hele driten å gå i svart. Nå er galleriet mitt borte, og jeg føler meg som Karius og baktus etter at tannbørsten har vært der og rensket vekk alle godsakene.

Jeg gir opp for i kveld, det kommer galleri snart. Jeg legger meg.

Så tar vi oss likegodt en tur..

Med treningsbh, joggiser og altfor kort shorts hadde jeg sikte på en mørnarbakke nedenfor hotellet.

Jeg fant den, og mens jeg dro i beina på shortsen la jeg merke til hvordan sola brøyt gjennom bladverket. En merkelig ro. Bølgesus fra barndommens skolevei, sol i nakken og litt tid til overs.

Det ble en treningstur. Men det ble mer enn det. Det ble en tur for sjela.

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Akkurat nå.

Jeg vet det kommer tyngre dager.

Men om jeg kjenner etter, dette ene, lille øyeblikket.. Når sola varmer i nakken, og noen har husket på kaffe til meg også.. Da er det mulig å glemme alle plikter og bekymringer for en stund.

20160902_110320

Det er lov å sukke tilfreds, smile utover vannet, kikke litt på et konglefrø og vite at livet er akkurat sånn. Akkurat nå.

Arbeidsdagene blir fort nok lange og mørke. Med rettebunker, hastemøter, kjøkkentjeneste og kaffegrut.

God helg!

I samme båt

Disse to, mine læremestere og lærlinger i livet.

De er som andre brødre, stort sett uenige om det meste. Det er ikke mye de unner hverandre til hverdags, og det flyr en del gjennom lufta under diskusjonene.

Men de har en ting til felles, som gjør at de innimellom står sammen som en enhet: Mamma. Dette lurvelevenet som elsker dem høyere enn alt, som kjører feil vei med bilen på ferie, som planlegger og bommer, som maser for å ha dem med på trening, som bryr seg med alt og ingenting.

De skjønte, da vi var på ferie, at de like godt kunne stupe inn i uka med en noenlunde positiv innstilling. Og de var med på ikke mindre enn fem kunstutstillinger og to gåturer. Begge forsto at feriebudsjettet var i laveste laget, så det ble ingen sure miner for alt vi ikke kjøpte.

Og det beste av alt, de kranglet nesten aldri.

IMG_20160728_172317

Sommertradisjon

Jeg tror det er tiende året vi har vært her nede, med ulike innkvarteringer. Gutta Krutt er fortsatt på ønskelista mi over reisefølge, selv om de begynner å syns det er lenge med ei hel uke..

1625785_123066155498_3206934_nJeg fant et gammelt bilde fra 2009, der vi venter på båten fra Helgeroa til Langesund. Med is fiksa vi det meste den gangen, og gutta var fornøyd om det var strand der.

Artig å se, at vi fortsatt driver med det der. Tar båten til Langesund. Hver sommer.

Og vi spiller fortsatt Øystein Sunde i bilen på vei nedover til Stavern, den første feriedagen. I god tradisjon ankommer vi gjerne dag 1 altfor sent, så også dette året. Klokka var over midnatt før vi parkerte utenfor bryggerhuset vi bor i denne gangen.

13833056_1586908331609882_1734017552_oBildet fra dagens Helgeroa, der vi skal på båten til Langesund, har et litt annet fokus. Det var ikke is som sto først på ønskelista i dag, men heller om det var wifi i nærheten.

Vi satt oss foran på dekk for å få sol. Det var kraftig vind, så vi fikk noen gode dusjer med saltvann over oss! Vi ble selvsagt søkk våte, alle tre. Men sola varma litt, og vinden blåste det meste tørt igjen. Flatern, så fint det er innover mot Langesund, altså! Noen steder er det så smalt at det kjennes ut som om vi kan ta på bergveggene på hver side av båten.

IMG_20160726_173402I Langesund viste det seg, som det har gjort flere år tidligere (egentlig er det sjeldent motsatt) at butikkene stengte  da vi kom. Vi dro liksom med en litt sen båt inn dit, så da rakk vi ikke å bruke penger på shopping. Heldigvis.

Men vi spiste på Papas Pizzeria, og det ble Calzone på gutta og Papas Spesial på meg. Hurra! Det var nesten som en Calzone, men med bolognese og parmesan.. Jeg hadde tenkt å ta bilde av den, men den var for god, så jeg rakk ikke.

13843382_1586908274943221_2023492137_oModer’n, ropte Mikkel. Se der, du har din egen båt!

Så da ble det litt modelljobbing foran den båten.

Og sånn går no dagan.