Andersnatten!

Bestevenner og kjærester. Det MÅ bli bra det!
Bestevenner og kjærester. Det MÅ bli bra det!

Jeg har ønsket å gå denne turen i flere år, men det har aldri blitt noe av. Så da vi funderte på hvor vi skulle gå i dag foreslo jeg denne. Ikke vanskelig å finne, det var bare å ta av ved Holebrua i Nedre Eggedal. Så fulgte vi fv 135 nedover til vi så skiltet mot Grøsetseter og Andersnatten. Derfra bar det oppover, mot Andersnattjern, hvor vi parkerte og fulgte blåmerka sti.


For en nydelig plass vi starta ved!

Andersnattjern er som tatt ut av et eventyr.
Andersnattjern er som tatt ut av et eventyr.

Det er virkelig fred i sjela ved dette lille vannet. Det var nesten så jeg fikk lyst til å gjøre noen yogaøvelser der! Men jeg holdt meg i skinnet, vi hadde faktisk en god tur foran oss. Turistforeningens beskrivelse mente noe om 2-3 timer opp og ned. Vi er ikke mest kjent for vår effektivitet når det gjelder tur, så vi regnet med å bruke dagen.

Det gikk ikke lenge før vi måtte av med noen plagg, og åpne noen ekstra glidelåser. Kaptein fant ut at det var best å kaste buksa, noe jeg hadde moro av resten av turen.. Det ble den klisjeen med Jane og Tarzan i underbuksa.. Jeg klarte meg med å dra opp glidelåsen i beina og brette opp. Så på bildene er det faktisk ikke hvite knestrømper du ser. Det er leggene mine.


Jeg velger lett. Slakk er helt ok for meg. Syns da stigningen har vært bra hittil uansett..
Jeg velger lett. Slakk er helt ok for meg. Syns da stigningen har vært bra hittil uansett..

Jeg må innrømme at jeg har tenkt formen min er veldig bra nå. Men det gjelder såvisst ikke kondisen. For vi var kanskje halvveis da jeg konstaterte behov for mer kondistrening. Lungene jobbet på overtid, melkesyra fløyt godt rundt i låra og pulsen dundret gjennom landskapet. Heldigvis er det tidlig på sommeren enda, og vi har bestemt oss for å ta mange sånne turer i år. Så formen skal nok bli bedre.

Da vi kom til stedet der man kan velge å gå bratt eller slakk løype til toppen, valgte jeg at vi skulle gå hver vår vei. Kaptein er alltid nysgjerrig på hva han klarer, og siklet etter den bratte løypa. Jeg var egentlig mer takknemlig for å fortsatt være i live, med den kondisen. Vi bestemte oss for å møtes på toppen.


Der oppe var det svært!

Vi kunne velge å sitte oppe ved varden, men syns det var spennende med stupet mot den bratte veggen som syns fra veien. Jeg kjente det iset i beina, men ble med dit for å spise. Der hadde vi et herremåltid med rundstykker, makrell og majones.


Ta en titt i galleriet, kanskje du har vært på Andersnatten sjøl?

 

 

Denne bildekrusellen krever javaskript.

Jeg blir veldig glad for kommentarer og innspill. Og jeg svarer!