Å spise en nydelig treretter på fin restaurant i påsken. Alene

Jeg har på kjole, støvletter og lebestift. Håret er tilnærmet pynta, noe a la Åse Kleveland.
Pianomannen spiller sin taffelmusikk, med perler fra Edith Piaf, gamle filmer og Glenn Miller og jeg smiler til servitøren. The Waitor, han som venter.

Han må nok vente litt, jeg aner ikke hva jeg skal bestille. Det er vanskelig nok å bestemme seg når jeg vet hva menyen sier. Så det ender med at jeg ber om en anbefaling. Og et glass vin.
Vinen gjør godt, jeg merker at det ikke er så farlig hva jeg får servert. Det er bare å spise, og smile pent etterpå.

Jeg får gresk salat til forrett.
Ingen overraskelser.
Hovedretten fikk jeg ikke helt tak på.
Jeg tror det er grilla kylling i sennepssaus med egg, gratinert, og med grilla squash til.
Helt til jeg finner bein. Små, hvite bein som minner om fiskebein.
Ved nærmere ettersyn er det grilla fisk jeg spiser.
Og hadde det ikke vært for beina, må jeg si dette var en innertier.
Til dessert er det frisk fruktsalat.
Og bare det.
Ikke krem, is, vaniljesaus eller noe som likner. Frukt. I biter. Med epleskrell.
Ikke helt innafor. Men sånn gåre.

Skjønner hvorfor de kaller det «fitness menu» på regniga etterpå. Ingen unødvendige kalorier her, nei.
Til selskap har jeg min Samsung med nett-tilgang, og deltar aktivt i en meldingstråd med revyfolka.
Tar selfies av meg selv, vinglasset, og meg som tygger salat.
Flirer litt, beundrer bordpynten og smiler til servitøren.
Og så begynner jeg virkelig å kjede meg.
Ingen tenåringer å dunke i skuldra eller rufse i håret.
Ikke en kjeft som snakker norsk.
Og så jeg, som er vant til å prate med mat i munnen!

The Waitor forstår at jeg vil avslutte og betale.
Så da blire sånn.
Jeg lurer på om jeg skal tegne litt, men stikker heller opp på rommet og begynner på en reiseartikkel fra Budapest. Om parklivet.

(Som en sneak peak: På dagens parktur havnet jeg rett i rompene på en gjeng pensjonister på stavgang-trim. Lyden av stavene som klapret overdøvet nesten den lille kjøteren som satt i veska til en fin frue på tur bak meg. Men bare nesten.)


Jeg blir veldig glad for kommentarer og innspill. Og jeg svarer!