24 ALL DAY!!!

Ahhh. I dag var det nære ved at jeg kunne skimte sprettrompa.
-Fordi jeg har lagt meg til en måte å stå på, med det ene benet strakt og litt skrått, og det andre benet på tå med en liten knekke i kneet. Hvis jeg da snur meg rundt på en spesiell måte kan det nesten se ut som sprettrompe. Ovenfra, selvsagt. Rett bakfra er det fortsatt det samme veikrysset, men jeg bare sørger for at færrest mulig står rett bak meg.

Så, jeg siterer Nike, eller en annen sånn reklameplakat for trening:
I might not be there yet…
But I’m ON IT!

Treninga i dag var skikkelig hard, tøffere enn før. Tonje er et råskinn.
Men jeg hadde power nok i dag, så jeg var ikke på spystadiet før de siste førti sekundene. Passet på å ta en shake før jeg dro på trening. Og selv om jeg flira litt av det den første gangen, har det jaggumeg effekt! Jeg kunne til og med jogge på stedet under pausene, mens jeg bokset litt rundt meg i riktig Rocky-stil.

Men uansett hvor mye jeg følte jeg hadde å gå på i dag, klarte hun (Tonje) faktisk å vri ut resten før vi var ferdige. Det merkes når DuracellBent roper kamprop. For vi skal svare, og for å klare det må vi være våkne i hodet! Jeg tror enda ikke jeg har fått det til ved første forsøk. For eksempel er det første jeg tenker på når han roper Twentyfour, ikke All Day. Men Seven!
Og når han roper: What are we? (Eller who, eller hva det er han mener) skal vi svare «Fat Burning Machines!» Det er bare det, at ordet i midten der blir borte for meg, så jeg pleier å svare feil.

Når det er sagt, hjelper det faktisk å rope. Når de superkorte intervallene virker lengre enn en lærers sommerferie, og det eneste jeg vil er å spy, hjelper det med litt fokusflytting og roping i hytt og gevær.
Egentlig er det det samme for meg hva vi roper også, bare jeg får brølt litt.

Her kommer dagens selvskryt:
I dag klarte jeg nesten sju (7!) pushups på stolen borte ved gjerdet!
Og kroppen var strak som en påle.

Bare nevner det.

Jeg blir veldig glad for kommentarer og innspill. Og jeg svarer!